Stikkordarkiv: mcbilder

Ny tøff utfordrer i klassen!

Fjellveiene slynger seg innover vidda. Dette er første helga de er åpne, og vi har tatt med oss Suzukis nye utfordrer i den mellomstore adventure klassen. Vi klarer ikke å la vær, men sender kladaser med grus ut av svingene og over bakketoppene. Det blir noen herlige dager i fjellet, der vi blir godt kjent med den nye modellen.

Tekst: Kyrre Hagen
Foto: Lenka Leginova


Forventningene til nye Suzuki V-Strom 800 DE er skyhøye. Endelig har produsenten kommet opp med en adventure sykkel i den harde 700-900 klassen, med 21» framhjul, høy bakkeklaring og lang fjæringsvei. Dette
har vi ventet lenge på. Selv om V-Strom modellene har blitt populære, har ikke Suzuki hatt en eventyrsykkel som håndterer de mest krevende underlagene. Det er nettopp det denne nye V-Strom 800 DE skal kunne tilby.


Utseendemessig skiller den nye 800en seg en god del fra sine V-Strom søsken. Den ser i mine øyne smekrere og lettere ut. Tankene går raskt tilbake til den tøffe klassiske DR 800 modellen fra 90 tallet. Bensintanken på denne modellen hang sammen med en høy forskjerm i samme linje, som et nebb. Dette sammen med en bratt liten vindskjerm var karakteristisk for modellene. De så virkelig ut som noe for seg selv og var på mange måter den stygge andungen. Historien har i ettertid vist at designet var forut for sin tid, og har blitt kopiert på svært mange adventure modeller, med BMW i spissen. En vesentlig ting skiller allikevel disse syklene. Dr. Big tilnavnet kom av den gigantiske en-sylindra motoren, mens DE 800 har Suzukis første parallell-twin.
DE 800 ser moderne og tidsriktig ut. Gullfarga forgafler og eikefelger er alltid kult. Den har synlig gitter bakramme og litt kantete design
både på sidepaneler, tank og nebb. Hele utseendet minner mer om det vi på 80 og 90 tallet kalte «Offroadere». Samtidig har sykkelen mange moderne komponenter. Under det lille kåpeglasset sitter to frekke små ledlyktene i front, som er hentet fra GSX-S1000, og bak kåpeglasset sitter et nytt og moderne TFT display. Motoren har fin finich og er godt
eksponert fra sidene. Den har beskyttelse fra undersiden både av ramme og bukplate i sort plast. Tank og deksler er en miks mellom blanke lakkerte deler og matt plast i ulike farger. Akkurat fargevalgene på modellene er for meg en liten gåte, og for min del er fargevarianten jeg har på test den peneste.


Ny motor

Motoren er en helt ny konstruksjon og den første paralell-twinen fra denne produsenten. Den er pen i seg selv, og sitter nydelig integrert i ramma, godt beskyttet. Slagvolumet er på 776cc. med en ytelsene på 84hk ved 8500 omdreininger. Maks dreiemoment er 78 NM tilbys ved 6800 omdreininger. Ikke det frekkeste i klassen, men krefter som er til
å leve med på en sykkel til dette formålet, og kreftene er der du trenger dem. Motoren har ny innovasjon. Den er konstruert slik at noe luft passerer stempelringene og havner i veivhuset. Her komprimeres den,
og sendes tilbake for å blande seg med ny luft som kommer inn fra luftfilteret. Bensinpumpa presser bensinen gjennom bensinfilteret, og regulerer trykket på bensinen til 343 kPa. Det er dermed høyt trykk til injektorene. Motoren er selvsagt godkjent i forhold til Euro 5.
Elektronikken porsjonerer responsen fra motoren i tre nivåer; A, B og C, der A er det mest aggressiv, og C er et program beregnet for regn og glatte veier. Når det gjelder antispinn kan føreren kan velge en av fire moduser eller å deaktivere antispinn helt. De fire aktive modusene er forskjellige når det gjelder spinnfølsomhet på bakhjulene. Det handler om hvor raskt systemet skal gripe inn. Eller om det skal gripe inn overhodet. Modus 1 er den laveste følsomheten som tillater en viss
grad av bakhjulsspinn og er best egnet for gode veiforhold. Modus 2 har er moderat og Modus 3 har det høyeste følsomhetsnivået for dårlige eller glatte veiforhold. Grusmodus (G) er en ekstra antispinn-innstilling som forsinker tenningstidspunktet og skal gjøre gruskjøringen enklere og mer underholdende for nybegynnere. OFF kobler ut alle antispinn-funksjoner. Av annen elektronikk kan vi nevne en ny 5 tommers farge TFT skjerm og quickshifter som virker både opp og ned.


Fult justerbare dempere.
Noe som er en forutsetning på dårlige veier, er skikkelige dempere. Her tilbyr 800en Showa demperne med hele 220 mm fjæringsvei, både foran og bak. Alt fult justerbart i forhold til forspenning retur og kompresjon. Dette sammen med bakkeklaring på 220mm, bør gjøre den nye Suzukién velegnet for dårlige underlag. Felgene har eikene midtmontert,
og krever dekk med slanger. Dimensjonene på Dunlop TRAILMAX MIXTOUR-dekkene kjenner vi igjen fra flere av konkurrentene i
denne klassen; 90/90 x 21 foran og 150/70 x 17 bak.


Testkjøring

Vi har måtte vente litt på denne sykkelen, men endelig kan vi hente den hos importøren Arne Sande. Modellen har vært både forsinket og etterspurt, derfor var det deilig å endelig kunne dra å hente den i midten av juni. Vi skal ha sykkelen i over en uke, noe som virkelig ville gi meg mulighet til å oppdage både styrker og svakheter på maskinen. Selvsagt hadde jeg lest spesifikasjonene når Suzuki lanserte den i vinter, men etter dette hadde jeg latt være å se på den. Forhåndsinformasjon var dermed slettet fra hjernen, etter flere andre tester i mellomtiden. Dette
ser jeg på som en fordel. Da er man ikke forutinntatt før man begynner, men har i stedet et åpent sinn. Jeg setter meg godt til rette, og oppdager
det brede styret. Jeg må si jeg digger dette på denne type sykler. Man får en umiddelbar en følelse av kontroll. Sete kjentes komfortabelt, og gir meg god plass til beina uten at knevinklene blir for skarpe. Setehøyden er
ikke mer en 855mm til tross for en bakkeklaring på 220mm. Dette bør være overkommelig for de fleste, og er ikke høyt til å være en adventure. Foran meg sitter en slank tank og foran denne igjen et enkelt og forholdsvis lite instrument. Alt virker på en måte minimalistisk, og ikke mer enn du trenger. Bak den lille vindskjermen stikker det opp en kraftig bøyle til å montere navigasjonsutstyr. Denne er solid og vil garantert kunne tåle det meste av det du har tenkt på å plassere der.

Jeg setter sykkelen i gir og bruker resten av ettermiddagen på å jakte etter småveier både på asfalt og grus. Suzukien virker kvikk og rask. Jeg bruker litt tid for å venne meg til innstillingene på bremser, motorrespons og antispinn, men når jeg først har lært meg dette må jeg si at jeg blir overrasket over hvor enkelt og oversiktlig det er. Her er det ikke ferdig kjøreprogrammer, men muligheter for selv å velge i disse tre parameterne. Når tenningens slås av beholdes endringene, men unntak av ABS. EU-regler gjør at denne alltid er på når du vrir om nøkkelen.
Når helgen kommer, laster jeg opp for langtur. Nå skal sykkelen testes til det den er tenkt til. Dager med kjøring på varierte veier fra asfalt til dårlige traktorveier. Fjellveiene i Numedal og Hallingdal har akkurat åpnet, og jeg ser frem til noen fantastiske dager i fjellene.


Først litt om kjøring på asfalt.
DE 800 kjennes veldig stabil og fin ut på asfalt. Noe som ofte gjør at jeg er litt forsiktig med sykler med 21 tommers forhjul, er at de har forholdsvis lite gummi-kontakt med bakken foran. På denne sykkelen tenker jeg ikke over dette i det hele tatt. Jeg opplever aldri dårlig grep. Jeg syns sykkelen akselererer bra ut av svingene, og er lett håndterlig,
alt virker veldig stabilt og nøytralt. Det er ingen problemer å kjøre aktivt med denne på svingete veier. Demperne er sporty satt opp. Litt for sporty for rein turkjøring. Men dette kommer jeg tilbake til. Når det gjelder kjørekomfort utenom demperne, kan jeg nevne at sete er veldig bra, og det samme med beinvinkelene. Den lille vindskjermen overrasker
meg også. Til tross for at den er liten gjør den en god jobb foren meg. Speilene er lette og lese, og instrumentet tydelig og lettlest med god informasjon. Tyngdepunktet kjennes bra ut, langt lavere en mange av konkurrentene i klassen. Quickshifter som fungerer både opp
og ned er herlig når du har det «travelt». Og når du først har hatt dette på en motorsykkel vil du nødig være uten.


På grus
Vi kjører noen flotte grusveier i fjellet der jeg tester ut ulike oppsett på motorrespons, antispinn og ABS. G-modus på antispinn vil være en god venn for ferske gruskjørere. Her kan du få til hjulspinn uten at du vil klare å få for mye utslag. For mitt vedkommende, ble ganske raskt favorittinnstillingene å slå av både ABS og antispinn. (ABSen slår seg imidlertid bare av på bakhjulet). Motorrespons så jeg ingen grunn til å redusere, men beholdt denne i A, som er det mest aggressive. Dette
gjorde at jeg kunne leke meg temmelig mye på grusen. Dekkene fungerte greit til de fleste underlag, men sykkelen svømte litt av sted på partier der veien var sølete. Demperoppsettet på sykkelen ble for stivt på sykkelen på denne kjøreturen, og jeg måtte få importøren til å sende meg standardoppsettet, slik at jeg kunne starte forfra. Det viste seg at noen nok hadde gjort endringer her, for da jeg fikk stilt demperne i standard ble sykkelen mye mer harmonisk, og fulgte underlaget på grus mye
bedre.


Med passasjer
Tilbakemelding fra passasjer på en av turene var at baksetekomforten er god. Sete er bredt og behagelig, og du sitter ganske høyt over føreren. Det er gode håndtak på siden, som gjør at du kan skifte «stilling». Som fører var det også behagelig å ha på passasjer. Selv om denne testturen ikke var spesielt lang, var opplevelsen positiv både for passasjer og
fører.

Testføreren mener:
Etter halvannen uke med nye Suzuki DE 800 V-Strom, ble jeg gode venner med denne mellomstore adventureren fra Suzuki. Endelig har de kommet opp med noe som fungerer bra, også på ruskete og krevende underlag. Dessverre viser badevekta at den gjerne skulle ha slanket seg 20 kg, sammenlignet med mange av konkurrentene. Sykkelen fungerer imidlertid langt utover det som er grensene til en vanlige adventurefører. Motoren kjennes kvikk, og kjøreegenskapene er i aller høyeste grad med på notene både på grus og asfalt. Det å kunne gjøre innstillinger både i
antispinn, motorrespons og ABS mens du er i fart er veldig brukervennlig. Dette liker jeg veldig godt, og måten Suzuki har løst dette på syns jeg er veldig bra. Instrumentet er lettlest og quickshifteren gjør at du kan være veldig rask når du har det «travelt». Jeg liker dessuten at mye elektronikk er standard på sykkelen, og i forhold til dette er prisen hyggelig. Alt i alt en veldig bra pakke som vil kunne glede mange, og med Suzuki-kvalitet vet vi at vi snakker om et veldig pålitelig reisefølge.

SPESIFIKASJONER

Pris:                       169.900,-

Farger:                 Grå, Gul og Sort

Motor

Effekt                                                    84 hk / 8500 omdreininger

Slagvolum                                          776 ccm

Tankvolum                                         20 liter

Dreiemoment                                   78 Nm / 6800 omdreininger

Boring/slag                                        84 x 70 mm

Utslipp                                                 104 g/km

Gir:                                                        6

Mål og vekt

Setehøyde                                          855 mm

Vekt                                                      230 kg

Vandring framhjul:                          220 mm

Vandring bakhjul:                            220 mm

Bakkeklaring                                      220 mm

Akselavstand                                    1570 mm

Styrevinkel                                         28 grader

Bremser foran:                                 Doble 2 stemplers Nissin kalipere

Bremser bak:                                     Enkel 260 mm skive med enkel stemplet Nissin kaliper

Bredde                                                 975 mm

Høyde                                                  1310 mm

Lengde                                                 2345 mm

Dimensjoner forhjul                       90/90-21M/C 54H tube type

Dimensjoner bakhjul                     150/70R17M/C 69H tube type

Kraftoverføring:                                D.i.d. O-ring kjede.

Going Down Under

Tekst og Foto: Kyrre Hagen

Drømmer du om det store eventyret på motorsykkel? En tur langt hjemmefra i ukjente og spennende omgivelser, der du må takle forhold du ikke er vant til hjemme. En tur som er så lang at du ikke ser enden på den når du starter. Jeg har drømt om en slik tur, og nå nærmer den seg. I denne artikkelen kan du lese om forberedelsene.

Akkurat dette er vel hva de fleste av oss tenker på når du nevner Australia. Tørt, varmt og flatt.

Jeg har alltid likt å reise på motorsykkelturer. Se land og kulturer fra motorsykkelsete. Se og snakke med menneskene. Kjenne varme og kulde på kroppen, luktene og lydene. Nyte utsikten utover ukjent landskap. Være på tur i det ukjente, uten at ting er forutsigbart, og uten å vite hvor jeg skal tilbringe neste overnatting, eller neste måltid. Mine lengste mc-turer hittil har vært tre uker, som er det lenge de fleste av oss kan få til. Denne gangen ønsker jeg noe annet. En tur jeg ikke ser slutten på når jeg starter.

No plan er også en plan. Vi har med oss kart fotoutstyr og kjøreutstyr.

Hvor i heiteste skal jeg

Planen om langtur oppsto da en bekjent planla en lengre tur i Sentral-Asia. Han ville kjøre hjemmefra og gjennom Sibir, på ruta som kalles «Roads of Bones». Jeg signaliserte at jeg ville være med, men etter å ha tenkt meg litt om, virket milevis med stier og dårlige veier i ødemarken mindre fristende. Jeg ville være i områder med folk, og se kultur. Turen ble derfor begrenset til en reise gjennom Stan-landene. Et år før avreise ble den politiske situasjonen verre, og det hele endte med at reisekompisen la prosjektet på hylla. Jeg ville gjennomføre alene, men innså at turen inneholdt risikomomenter jeg ikke ønsket. Nå er det sånn at det perfekte tidspunktet for å reise i disse landene aldri vil komme. Uansett kjente jeg at jeg ønsket turen i et mere stabilt område. Jeg har vært i Sør-Amerika, Afrika og Asia, så hva står vi igjen med da? Jo- noen av landene helt på andre siden av kloden. Australia er kjent for Kylie Minogue, emuer, kenguruer, Crocodile Dundee, koalaer, surfebrett, bumeranger, giftige dyr, dingoer, og serien Bananer i pyjamas. Det tørreste og flateste bebodde kontinentet, på kloden. Kun i det sørøstre hjørnet har landet et temperert klima, og mesteparten av befolkningen bor langs den tempererte og subtropiske kysten i sørøst. Innbyggerne har ord på seg for å være usedvanlig utadvendte og vennlige. I tillegg skal vi innom New Zeeland, med sin spektakulære natur, noe i klasse med vår egen. Ja du har vel sett Ringenes Herre? De fantastiske fjellene er filmet nettopp på New Zeeland.

Både kjørestøvler, og støler for “bushen” må med. Sammen med mengder av annet utstyr. Ruco har levert TCX støvler og Scott kjøreutstyr.

Helst en liten evighet

Har du en vanlig A4 jobb, har du fem til seks uker ferie, som styres av jobben. Ofte er det lengste du kan få til en tre ukers sommerferie på motorsykkel. Ofte vil lengre motorsykkelturer medføre permisjon fra jobb og da snakker vi nesten dobbelt budsjett for turen. Jeg startet derfor med å forberede arbeidsgiver på dette for over to år siden. Når man har snakket lenge om en ting, er det forutsigbart, og derfor nesten “lovlig”. All ferie for 2023 er derfor spart opp, i tillegg til en uke avspasering. Når du reiser «Down under» er det sommer mens vi har vinter. Dermed kan du bruke feriebudsjettet på to kalenderår. Ved å reise både i 2023 og 2024 var turen plutselig på ni uker. En periode som forhåpentligvis ikke vil få meg til å se slutten av turen, før jeg har vært lenge av sted. Riset bak speilet er at dette også er den varmeste tiden på året i Australia.

Kenguruer må du passe deg for. De er ofte i veibanen når det skumrer. I tillegg er det mange giftige slanger, edderkopper, maur og veps.

Kvanta kosta

Australia er ikke noe billig land å reise i. Her kan du regne med priser som hjemme. Flybilletter, fergebilletter og motorsykkel-leie er dyrt. Selv om jeg skal leie motorsykkel i en lang periode ender jeg opp med leie på 1.100,- pr. dag, og det for en gammel BMW F800GS. Faktisk nærmer disse kostnadene seg raskt kr. 100.000,-. I tillegg må jeg legge inn alle løpende kostnader for 64 dager på tur. Da blir plutselig både mat og innkvartering anselige summer. Bensin er faktisk er noe av det som er billigere enn i Norge. Ca 17-18 kr. Overnatting i mindre byene koster fra 650 kr og oppover per natt, og priser i storbyene er dyrere, så her bør du budsjettere med 1300 kr og oppover. Igjen må jeg gange med 64 dager, noe som betyr at dette er utelukket i mitt budsjett. Derfor har jeg kjøpt et telt som ligger hos utleieren, og satser på «villcamping» blant kenguruer, slanger og edderkopper. Prisnivået på mat og drikke ligger på omtrent det samme prisnivået som i Norge, både på restauranter og dagligvarebutikker. I tillegg må man ha budsjett for å besøke de severdighetene jeg ønsker å se, som det største korallrevet i verden – Great Barrier Reef, Fraser Island, gå tur i tretoppene ved Great Oatway National Park, se Blue mountain, oppleve krokodiller og mye mer. Dermed er budsjettet straks på kr. 200.000,-.

Alle bruker Boots i Australia. Vi har med kjørestøvler og støvler for bushen.

No plan

En av de tingene jeg har prioritert på denne turen, er å ikke ha for fastlagt rute. Den første delen av turen vil jeg reise helt alene. Jeg ønsker å kunne stoppe der jeg vil, planlegge ting mens jeg er underveis. Planen er å kjøre nordover fra Sydney, for å se både kyst og innland. Jeg har nesten 4 uker på meg for dette, og gleder meg til denne delen av turen. Jeg returnerer til Sydney 18 desember da Arkitekten (kjæresten min) ankommer. Sammen skal vi kjøre sørover og ta ferge over til Tasmania. Julaften vil vi faktisk tilbringe på fergen til Tasmania, og nyttårsaften i Melbourne. Deretter reiser vi til New-Zeeland 5 januar, og satser på å få med oss både nord og sør-øya før vi returnerer til Norge 20 januar.

Ikke alt får du med deg i bagasjen fra Norge. Dette teltet kjøpte vi for å bruke ni uker i Australia.

Hot

En av de største utfordringene på turen blir varme. Spesielt når jeg kjører norover. Klimaet blir tropisk, og varmere jo lenger opp mot ekvator man kommer. For at kroppen skal fungere normalt, er den avhengig av at væskebalansen opprettholdes. Kroppen må derfor tilføres like mye væske som den skiller ut. Med svette forsvinner samtidig mye av saltene i kroppen, som må erstattes. Dehydrering blir en utfordring, men det er like farlig å drikke for mye, og dette gir nesten de samme symptomene. Kjøreutstyret blir en utfordring. Deler av turen vil foregå i typisk norsk sommertemperatur, mens andre deler av turen blir veldig varm. Kompakt oppakning A reise på skikkelig motorsykkeltur er for meg camping og måltider ute. Ikke alle dager, men en del av dem. Da trenger du utstyr som telt, liggeunderlag, sovepose og campingutstyr. Å få alt dette med seg til Australia ble for dyrt. Med innsjekket bagasje på 25 kg, og håndbagasje på 7, må du tenke gjennom hva du skal ha med deg, og hva du skal kjøpe lokalt. Jeg har endt opp med å kjøpe telt, stol og noe campingutstyr på nettet, med levering direkte til utleieren. Resterende utstyr tar jeg med meg hjemmefra. Innsjekket bagasje veide til slutt 24,9 kg, og håndbagasjen min satser jeg på at ingen veier. Kjørejakke, støvler og drikkesekk er det ikke plass til i bagasjen. Dette må jeg ha på meg.

Arkitekten med splitter nytt kjøreutstyr.

Kjøreutstyr

Jeg har vært så heldig å få med meg den norske utstyrs-importøren Ruco, på prosjektet mitt. De ønsket et prosjekt der vi kunne finne riktig kjøreutstyr for turen. Sammen har vi valgt DualRide kjøredress fra Scott. Dressen har gode luftemuligheter, og puster godt. På de varmeste dagene vil jeg kun kjøre med cross bukse og trøye. For å kunne kombinere dette bruker jeg en brynje fra Scott, og løse knebeskyttere. Varmen vil også gi utfordringer med hensyn til synet. Jeg bruker linser, og disse kan bli et problem i den varme lufta. De vil kunne tørke ut. Jeg har derfor valgt å kjøre med crosshjelm og crossbriller. Forhåpentligvis vil dette redde linsene fra å tørke ut, og i tillegg har jeg briller som kan brukes i kombinasjon med crossbrillene. Varmen vil altså kunne gi utfordringer du ikke hadde tenkt på. I tillegg til dette må man være forberedt på regnvær. Det er regntid på denne tiden av året, og langs kysten av Australia faller det mye nedbør. Kommer du inn i landet derimot, er det meste ørken.

Joda; du møter på disse i Australia.

Slanger sa du

Det er mye farlige og giftige dyr i Australia. Hele 13 ulike slanger vil forsøke å ta livet av deg, i tillegg til krokodiller, edderkopper, maur og veps. Slangene angriper deg imidlertid ikke om de ikke føler seg truet. Til vanlig er de veldig skye, og vil stikke så fort de merker deg. Blir du bitt av en giftig slange eller edderkopp, må du til lege. I tillegg må du kunne beskrive angriperen, slik at du ka få riktig motgift. Det dyret som tar livet av flest mennesker i Australia, er hest, mens Norge er det kuer. I skumringstimen bør du la sykkelen stå. Da er det mye kenguruer å treffe på langs veien.

Å møte menneskene er en del av opplevelsen.

Treffe menneskene

Selv om dette blir vår egen lille reise, kan det være morsomt å komme i kontakt med nye mennesker. Derfor har jeg skaffet meg litt kontakter gjennom nettverket Bunk a biker. Her er jeg tilbudt overnattinger flere steder som kan passe med ruta mi. Jeg har til og med vært så heldig å bli tilbudt overnatting i Sydney ved ankomst, Jules og Andy, som til og med tilbudt meg å hente meg på flyplassen, samt å kjøre meg til utleieren.

Valget ble en BMW GS 800 F. Dette var det beste alternativet for meg. Ikke den mest spennende sykkelen, men den gjorde jobben.

Budget bike

Jeg sjekket muligheten med å sende min egen motorsykkel til Australia. Dette viste seg å være vanskelig. Det er nok mulig å sende sykkelen, om du kjører den til en stor havneby i Europa, men det er uansett dyrt. Finner du en speditør som er villig til å frakte den, må sykkelen være 100% ren. Er den ikke det, venter tre måneder karantene på den. Jeg har derfor endt opp med å leie motorsykkel av https://bikeroundoz.com Firmaet har flere filialer i Australia, og en på NewZeeland. Jeg har fått god service av Mark. Som har svart raskt på alle mine henvendelser. I tillegg har jeg fått lov til å levere utstyr som jeg har bestilt over nettet til dem. Motorsykkel leie er imidlertid dyrt i Australia, og ikke hjelper det så mye at du skal ha den over en lengre periode heller. Valget mitt har derfor blitt en BMW F800 GS i Australia, og en Suzuki V-Strom 650 på New Zealand.

Så gjelder det bare å nyte turen og eventyret da. Og denne kan du følge i MC-avisa / Bike i de neste numrene. Jeg gleder meg.

Sykkelen i Australia er leid av https//bikeroundoz.com

Kjøreutstyr fra Scott, TCX og Nolan er levert av Ruco Scandinavia