Test av BMW F 800 GS. Vellykket oppgradering.

2. juli 2024 Kyrre Hagen Legg igjen en kommentar

Tekst og foto: Kyrre Hagen

Mellomklasse adventurenen til BMW er oppgradert med ny motor. Nå heter sykkelen F800GS, selv om den i virkeligheten er en 900. Hvem er så denne sykkelen beregnet for, og hvordan fungerer den egentlig? Vi tok sykkelen med på test på svingete Vestfold-veier.

F800GS er en modellbetegnelse som BMW har hatt stor suksess med tidligere. Modellen har vært et solid kompromiss mellom asfalt og grusveier, eller det vi i dag kaller adventuresykler. Undertegnede har selv mange tusen kilometer i salen på denne. Den nye F 800 GS derimot, tar over for F 750 GS, som ble introdusert i 2018, og er en sykkel som har solgt bra for BMW. Denne nye 800 varianten, ser nærmest helt lik ut 750’en. Det som skiller disse syklene, fra resten av porteføljen til BMW, er at tallene i modellbetegnelsen ikke har noe med kubikk å gjøre. Fra den første to-sylindrede F650GS kom på markedet, har sifrene bare vært en indikasjon på at det var tatt ut mindre effekt i motoren på denne, enn på datidens storebror F800GS. Blokka og slagvolumet var det samme. Det samme gjentok seg når motoren øket slagvolumet til 850 kubikk, og det samme gjentar seg nå. Motoren i nye F800GS er på 895 kubikk for den som ikke har fått det med seg det. Den er altså den samme som du finner i nye F900GS.

Motoren på nye F 800 GS har et herlig skyv ut av svingene.

Design og byggkvalitet

F 800 GS 2024 har det samme robuste eventyr-designet som 750’en. Motoren er et bærende element, som sammen med stålrørsramme og aluminiums svingarmen er en solid konstruksjon. Den ser solid ut, og den er det.

Denne sykkelen egner seg til alt, fra fine asfaltveier til grusveier. Kort sagt det en adventure-fører stort sett er ute på. En mer ekstrem adventure-fører vil imidlertid raskt oppdage at sykkelens geometri, og fysiske mål gir den begrensninger, og at denne sykkelen ikke er noen spesialist i teknisk terreng. Her har den vekta mot seg, med en kjøreklar vekt på 227 kg. Eksemplaret vi har til test er en fabrikksenket sykkel, som ytterligere reduserer terrengegenskapene. Demperkomponenter og bremser står i stil med prisen, og det tilsier at man ikke har kunnet velge på øverste hylle. Når det er sagt, fungerer F800GS utmerket til sitt bruk. Jeg vil vel si at om du er en fører som ikke er av de aller største og ønsker en driftssikker og robust allroundsykkel, både til asfalt og vanlige grusveier, er dette et veldig fornuftig og godt alternativ. I tillegg får du den til en fornuftig pris.

F 800 GS fungerer ganske greit i solnedgang.

Motor og ytelse

Den vannkjølte 2-sylindrede firetaktsmotoren på 895 cc leverer 87 hk ved 6750 o/min og et maks dreiemoment på 91 Nm på samme turtall. Dette er en ytelsesøkning på 10 hester, og en økning av dreiemomentet på 8 Nm. Dette er respektable ytelser, som vil fungere svært fint for de aller fleste.

Teknologi og elektronikk

Den kjente 6,5″ TFT-fargeskjermen er på plass. Denne gir klar og lettleselig informasjon og inkluderer BMW Motorrad Connectivity, som muliggjør smarttelefonintegrasjon for navigasjon, musikk og samtaler. Standard er også BMW Motorrad ABS Pro og tractionkontroll, som gir økt sikkerhet under forskjellige kjøreforhold. Motoren har to kjøremoduser som standard, led front og blinklys og varmehåndtak. Sykkelen har USB ladeuttak ved siden av instrumentet.

Instrumentet er den kjente 6,5 tommers TFT skjermen som fungerer veldig godt.

Som tilleggsutstyr finnes nøkkelfri tenning, quickshifter og dekktrykksensorer. SOS knapp, som kontakter deg og nødetatene ved en ulykke. Dynamisk ESA og flere kjøremoduser (Dynamic / Enduro).

Tilleggsutstyr

Blant tilbehør til modellen kan du velge to utstyrspakker:

Dynamic pakken innholder: Riding Modes Pro, Shift Assistant Pro, Dynamic ESA.

Comfort pakken inneholder: Cruise Control, Forberedt for navigasjon, Keyless Ride, Bagasjebrett, M Endurance kjede.

Om du bestiller et eksemplar med begge disse pakkene har du virkelig en fullspekket modell, med det aller meste du ønsker deg.

Ellers er lista med tilleggsutstyr lang for denne modellen, men vi noterer oss:

Vario bagasjesystem

Tankveske

Motorskydd

Justerbare hendler

Styreforhøyere

Høyere vindskjerm

BMW Motorrad Connected Ride Navigaton.

F 800 GS er en god turkamerat, som vil kunne passe mange.

Prøvekjøring

Jeg tar med meg sykkelen for å teste den litt på underlagene jeg mener den er beregnet for. Sykkelen har et utseende som tilsier at den er letthåndterlig. Den ser verken stor eller tung ut. Eksemplaret jeg har fått med meg er en fabrikksenket variant. Det vil si at den er senket 55 mm. Standard setehøyde er 760 – 845mm. Når det gjelder setehøyder må vi også nevne at tilpasningsmulighetene er store, med seter i fire ulike høyder tilgjengelig. I tillegg til at sykkelen kan senkes. Dette betyr at det skal være muligheter for de aller fleste. Jeg får montert et normalt sete, og på testeksemplaret sitter jeg bra, til tross for at beina mine er lange.

Førermiljøet på sykkelen er kjent, med TFT skjerm, cruise-kontroll, multifunksjons ratt på høyre styreholk, SOS-knapp, og ellers knapper og brytere der du er vant at de skal være på en BMW. (vær oppmerksom på at sykkelen jeg tester har en del tilleggsutstyr, så dette avviker fra en standard variant uten noen ting). Speilene er også veldig kjente. Den har også integrerte fester for Vario kofferter. Dette eksemplaret er levert med Comfort pakke, og ellers litt annet ekstra tilbehør. Forskjellen til knappene på min egen 1250GSA, er ikke stor. Jeg sitter bra på sykkelen, og føler at ergonomien er god. Setet er ikke noe komfortsete, så etter et par timer melder behovet for en pause seg. Oversikten både forover og bakover på sykkelen er bra, og byggekvaliteten på sykkelen virker solid. I stille tilstand vil de fleste klare å håndtere sykkelen. Den er ikke lett, men tyngdepunktet er ikke alt for høyt, og gjør den håndterbar for de fleste.

Den lille vindskjermen overrasker meg. Mye av fartsvinden forsvinner.

Når jeg begynner å kjøre blir jeg raskt imponert over motoren. Den har virkelig kreftene der du trenger dem, og til tross for at jeg ofte kjører sykler med høyere ytelser, føler jeg virkelig ikke at jeg mangler noe. 87 hk og 91 NM er en solid kraftleveranse, og sykkelen henter seg relativt lett opp fra 3000 omdreininger. Kreftene leveres også imponerende jevnt, uten noen rykk eller “drops» i noen områder. Det jeg imidlertid savner er en quickshifter, ja for motoren er såpass pigg at du ønsker deg raske girskift, for å kunne utnytte potensialet fult ut. Heldigvis finnes dette å få bestilt som ekstra tilbehør. Det neste jeg blir overrasket over er vindbeskyttelsen på sykkelen. Vindskjermen er bitte liten, og kan ikke sammenlignes med en GSA, men gjør jobben mer effektivt enn jeg hadde turt å håpe på, her kan du sikkert forbedre vindskjermingen ytterligere ved å montere en justerbar skjerm. I tillegg til vindskjerm, har du vindavvisere foran styreholkene, som beskytter hendene.

Det tar ikke lang tid før veien begynner å svinge. Selvsagt fører senkningen av sykkelen til at du får redusert nedleggsvinkel, men dette plager meg ikke ved normal kjøring. Når jeg virkelig bestemmer meg for å presse den, har den selvsagt sine begrensninger. Jeg blir med noen kompiser på en rask kveldstur, og er egentlig overasket over at sykkelen henger såpass bra med i tekniske svingpartier. Oppsummert kan jeg si at den lange akselavstanden på 1566 mm og etterløp på 106 mm bidrar til god stabilitet på høye hastigheter, men begrenser sykkelen litt i trange svinger.

Bremsene var noe av det jeg var nysgjerrig på. Ville de klare å stoppe 227kg pluss fører og bagasje på en effektiv måte. F800GS har ikke de mest effektive bremsene på markedet, men de leverte over det jeg på forhånd hadde turt å håpe på. De er lette å dosere, og tar godt tak i bremseskivene.

Når det gjelder dempere, fungerer disse bra til normal og ganske aktiv kjøring, men de har sine begrensninger. Demperne i fronten har ikke justeringsmuligheter, mens demperen er fult justerbar. Ikke mange vet at du kan stille inn både demping og retur i tillegg til forspenningen på denne. Vandringen på demperne er 170 mm. Til offroad kjøring er dette lite, men på en enkel grusvei, vil dette fungere. Kort oppsummert, både fjerdingsvei, justeringsmuligheter, og kvaliteten på demperne gjør at sykkelen ikke kan karakteriseres som en offroader, men som en adventurer som ikke skal ut på for dårlig underlag, fungerer den. På landeveien er demperne tilstrekkelig for de fleste, men har begrensninger for det jeg vil kalle viderekommende førere. BMW har plukket deler for å kunne produsere en prisgunstig motorsykkel, og dette mener jeg de har lykkes med i dette konseptet.

F 800 GS er en adventure sykkel du kan dra på lange turer med.

Tekniske spesifikasjoner

Motor

Type Vannkjølt, 2-sylindret, firetaktsmotor med fire kamstyrte ventiler per sylinder, to overliggende kamaksler og tørrsump smøring

Boring x slaglengde 86 mm x 77 mm Kapasitet: 895 cc

Kompresjonsforhold 13,1 : 1

Effekt 87 hk ved 6 750 o/min

Maks. dreiemoment 91 Nm ved 6 750 o/min

Drivverk Girkasse 6

Kraftoverføring X-ring kjede, rykkdemping i baknavet

Chassis / bremser

Forhjulfjæring Teleskopgaffel, diameter 41 mm

Styrehodevinkel 63°

Hjul Støpte aluminiumsfelger

Felg, foran 2.50 x 19″ Dekk, foran 110/80 R19

Felg, bak 4.25 x 17″ Dekk, bak 150/70 R17

Bremse, foran Dobbel flytende 305 mm skivebrems, 2-stempelet flytende kaliper

Bremse, bak Enkelt 265 mm skivebrems, 1-stempel flytende kaliper

ABS BMW Motorrad ABS

Etterløp 106 mm

Akselavstand 1 556 mm

Dimensjoner / vekter

Setehøyde 815 mm (standard), Original senket 760 mm

Tankvolum 15 liter

Vekt kjøreklar, fulltanket: 227 kg

Lengde 2 294 mm

Bredde 910 mm

Konklusjon

Den nye BMW F 800 GS har mange sterke sider. Den kombinerer komfort, teknologi og pålitelighet på en måte som bør gjøre den til et attraktivt valg for mange førere. Sykkelen er rimelig i utgangspunktet, men kan tilpasses med det meste av utstyr du ønsker deg. Om du velger de to utstyrspakkene som tilbys, har du virkelig en sykkel med mye utstyr og elektronikk integrert. For ferske førere vil den oppleves veldig tillitsfull, stabil og lett å mestre. Her har også førere som ikke er de aller høyeste et veldig godt alternativ, med store tilpasningsmuligheter. Motoren er veldig bra, og leverer på imponerende måte. Den har krefter nok for de fleste. Sykkelen er en eventyrer med litt begrensninger i forhold til de røffeste underlagene, men som en allrounder fungerer den bra. F 800 GS er godt egnet både til kveldsturer og lengere turer med bagasje. Den vil føles som et trygt valg, og jeg er ganske sikker på at annenhåndsverdien vil stå seg bedre enn mange konkurrenter.

Diverse mc, Reisebrev

Vestlandet på sitt beste

11. juni 2024 Kyrre Hagen Legg igjen en kommentar

Tekst og foto Kyrre Hagen

Med pinse og 17 mai på samme helg pynta vi syklene og la i vei vestover. Værmeldingen viste en ting, nemlig sol. Dermed hadde vi rammene for den beste Vestlandsturen du kan tenke deg. Denne gangen i den sydligste delen av Vestlandet.

Syklene pyntet til 17 mai-tog på sørlandet.

Planlegginga foregikk på undertegnedes spisebord, ved at vi første spiste mengder med pizza, og deretter ryddet bordet og erstatter pizza med kart. Turen skal bestå av fem kjøredager, og fire overnattinger. Derfor plasseres salt, pepper, oregano og tannstikker på kartet for å markere overnattingene. Det er en selvfølge at det skal være fine veier mellom overnattingene, men vi snakker om Vestlandet så dette ordner seg alltid. Litt spesielt dette året var at 17 mai hang sammen med pinse. Dermed fikk deltakerne beskjed om å pynte syklene. Oppmøte og starten for turen ble Sørlandets perle Homborsund. Her samlet deltakerne seg 16 mai, klare for nasjonaldagen.

Frokost til «Ja vi elsker»

Vi vekket de siste syvsoverne til «Ja vi elsker» for full musikk. Syklene var pyntet etter alle kunstens regler, og deltakerne så frem til å kjøre i tog, vel vitende om at vi snart kom til å møte flere motgående 17 mai-tog, og dette skjedde etter bare noen få mil. Her kunne vi rope hurra sammen med den bunadskledde lokalbefolkningen, og vi hadde jo mc-bunaden på. Vi fulgte kysten til Høllen i Søgne, men etter at iskremen her var vel førtært, syns vi at vi hadde gjort plikten vår og vel så det, i diverse 17-mai-tog.

Det er ikke ofte du kan sitte ute på Lista. Her blåser det alltid.

Dagens mål var befalsforlegningen på Lista flystasjon, der vi hadde leid rom til alle 10, men nå er det nå sånn at det er mange veier til Lista, og undertegnede har kjørt motorsykkel på de fleste små-veier i Agder. Derfor ble det en underholdende rute fra Søgne til Lista, og nå var farten en helt annen enn musikkorpset i Høvåg. Om Tronstadvegen fra Nodeland til Øyslebø, eller Lidraget fra Haddeland til Kvinesdal sier deg noe, vet du at dette blir det skikkelig 17mai stemning av. Og skal du gjøre noe ut av turen fra Lyngdal til Lista, er det bare å legge turen utenom Bjørnevågsveien til Farsund. Det gjorde vi, til noen av gruppas store glede, og andres fortvilelse. Her er det nemlig grusveier. Når dette er sagt er det vel på tide å presentere turens deltakere:

Brynje-Birgitte, også kaldt Beate Iren Olsen, er en av gruskjørerne i Norge med høyest skuldre. Hun er alltid blid, nesten, og nekter for å kunne noe om strømproblemer på motorsykkel, selv om hun er elektroingeniør av yrke. Sykkel; Triumph Tiger GT Pro, også kaldt Velte-Petter.

Anne Swang har ingen kallenavn men elsker Ducati og hater grus. Dette er en liten nøtt da undertegnede jo kjører på grus så ofte han kan. Situasjonen blir derfor at Anne hater meg om vi ved en «feiltakelse» kommer ut på grus, mens jeg blir overlykkelig over å ha funnet en ny grusvei. Anne kjører Ducati monster 950 med kallenavn mopeden.

Jon Olsen på vei mot Røldal. Dette er en herlig fjellovergang.

Anita Olset er et råskinn på motorsykkel. Irriterende nok er alltid lyset hennes i speilet til den som skulle være dum nok til å prøve å kjøre fra henne. Anita kjører en BMW RS 1250, og den håndterer hun så lett som ingenting. Anita er en snill, men en veldig streng dame, noe som neste deltaker er veldig tiltrukket av.

Jon Olsen elsker strenge damer, og på en Vestlandstur for noen år siden sjekka han opp Anita Olset, ehhh, eller hun sjekka opp han. Uansett, de to har blitt et uadskillelig par, som farter land og strand runt på sine motorsykler. Jon kjører BMW GSA 1250, noe han gjør veldig bra. Han liker å kjøre grus, men hvis Anita er med liker han ikke å kjøre grus.

Viggo Carlsen er sjefen i Team Viggo som undertegnede er en del av. Viggo elsker Honda, automat, TKC-70 og musikk. Han er en fantastisk kokk, og laster gjerne sin Africa Twin 1100 opp med en enorm oppakning. Viggo satser alltid liv og remmer på å henge på med den som ligger først.

Tom Flateby er også medlem i eksklusive Team Viggo. Flateby´n er etter hvert blitt en habil gruskjører, og selv om vi andre ikke trodde det var mulig, har han tilegnet seg evner til å klare seg selv i villmarken på motorsykkeltur. Flateby´n kjører en Triumph Tiger 900 Rally Pro.

Morten Veaas er direktør av tittel, men elsker disse turene der han reiser med gode venner i all enkelthet. Dette i kontrast til Mortens hverdag der det meste stort sett dreier seg om luxus-hoteller, bobler og fete biler. Morten kjører en BMW GSA 1250, som stadig står i ro i garasjen og lurer på hvor det blir av Morten.

Jon Storheil er kanskje den beste mc-føreren av oss alle. Jon hater å stå opp om morgenen, men elsker svinger på motorsykkel. Det må også nevnes at han er nordlending, med en vanvittig tørr og morsom humor. Jon har alltid en kommentar, og slipper alltid unna med den. Jon kjører BMW R1200 når han ikke sitter på toget.

Undertegnede er arrangør og siste deltaker på lista. Om noen er mc-fil, må det være han.

Lista flystasjon

Vi ankommer Lista i et helt nydelig vær. Vi skal overnatte på befalsmessa på Lista flystasjon, som nå er Lista Vandrerhjem. Dette er en del av den gamle flystasjonen, som var operativ helt fram til 2007. 10. mars 1941 landet de første tyske jagerflyene her, og 1. juli 1996 ble flystasjonen nedlagt. Det er ikke ofte du kan sitte ute på Lista, men i dag kan vi det, så det blir after-bike før vi tar oppdagelsesferden i den gamle bygningen. Befalsmessa er en magisk bygning, og en reise 50 år tilbake i tid. Her er en svær ballsal, et digert kjøkken, messe med gedigne Chesterfield salonger og til og med en egen pub. Alt dette har vi for oss selv på selveste 17 mai. I denne varmen står spekemat på menyen, som serveres i puben. Senere utpå kvelden synker vi ned i de digre Chesterfield-møblene i salongen. Det er kult å samles her, og tenke på all historien som henger igjen i veggene. Her har nok skjedd litt av hvert opp gjennom tiden. Mellom Befalsmessa og flystripa ligger de gamle hangarene fra andre verdenskrig som digre forhistoriske dinosaur-skulpturer. Vi ser dem mot horisonten i det det mørkner.

Nordsjøveien

Når du er i dette område er det umulig å ikke kjøre fylkesvei 44 også kaldt Nordsjøveien vestover. Veien er en orgie av trange smale veier, og snor seg inn i alle bukter og over alle heier. Vei-ingeniørene som står bak denne skulle hatt sin fortjenestemedalje fra oss motorsyklister, for denne veien er virkelig en gave til oss. Om du ikke har fått nok av svinger når du kommer til Hauge i Dalane, kan du følge Fv 33 herfra til Rekefjord og videre til Gyland. Har du ikke fått nok svinger da, blir du aldri fornøyd. Denne veien er som en berg og dalbane på hjul. Jeg sender Viggo i front. Han har de breieste veskene og er mest hissig på gassen. Det er ganske underholdende å ligge bak, og betrakte hvor fort han klarer å reagere nå vi møter bobiler og annen motgående trafikk.

Svelviksund Drammen over Frafjord

Vi ankommer Lauvik der vi skal ta ferge over til Oanes. Køen med biler er lang, men vi kjører selvsagt fremst i køen. Å se 10 motorsykler stille seg først i køen, når du har ventet 2 timer på ferge blir for mye for enkelte, så vi må tåle litt kjeft. Når vi ser størrelsen på ferga som betjener strekningen forstår vi hvorfor. Det er jo den bitte-lille Svelviksund fra Drammen som klapper til kai. Båten har knapt plass til ti biler. De fleste av oss har tatt denne mange ganger før, den gangen den betjente strekningen Svelvik – Verket. Uansett er det slik at vi motorsyklister ikke tar plassen til noen biler, så vi blir stablet ut til sidene, og kommer over på første avgang.

Tanta til Beate

Hjelmeland er hjemplassen til Brynje Birgitte, og hun har alliert seg med tanta si, som har ventet med spenning hele dagen, på at ti motorsykler skal ankomme eiendommen hennes slik at hun kunne fylle dem opp med lapskaus. Gode å mette setter vi kursen over Gullingen mot Suldal. Denne veien er fantastisk både opp og ned av fjellet, og du har en flott utsikt dersom du tar deg tid til å nyte den. Jeg gir litt på gjennom svingene, og Viggo som kjører på knastedekk har sin fulle hyre med å henge med, men den karen nekter selvsagt å gi seg.

Flateby´n i godt driv, Over Røldalsfjellet er det for tiden venstrekjøring.

Ved Mo feriehytter i Suldal ventet rørleggeren på oss. Det er Per Martin Stensrud, som normalt er med på disse turene. Han vil være med oss på siste del av turen som blir om Sauda til Røldal som må være en av Norges fineste fjelloverganger. Denne veien har ikke vært åpen mange dagene, og brøytekantene er flere meter høye i enkelte partier. Vannene er fremdeles islagte, med overvann som lager store turkise felter utpå isen. Fra Haukeli kjører vi om Arabygdi og Totak, en vei vinteren har vært ganske slem med. Telehivene får vanlige gatesyklene til å sveve, der adventure-syklene bare cruiser over. Øyfjell, Dalen og Bandaksli er en god oppskrift på vei til Vrådal Panorama og siste overnattingen.

Grisebonden fra Bø

På fjorårets tur ble vi reddet av Grisebonden fra Bø, også kjent som Bent-Iver Staurheim. Grisebonden driver stort med økologisk frittgående gris under navnet Kolonihagen i Rema 1000 kjeden, og jeg hadde blitt kjent med han noen år i forveien, da han kjøpte et gammelt dekk av meg. Det hadde fulgte med et hjul jeg kjøpte fra Italia. Da Viggo punkterte for andre gang under forrige års tur, ringte jeg Grisebonden som hadde et dekk liggende. I etterkant viste det seg å være det samme gamle dekket som jeg hadde solgt han noen år i forveien. I år inviterte vi han derfor på Carbonara alla Carlsen. Grisebonden takka ja og dukket opp på sin Harley XR 1200. Grisebonden fortalte entusiastisk at han skulle på XR treff i Italia bare ei uke senere. Det ble en hyggelig siste kveld i Vrådal Panorama, med prat om både griser og motorsykler.

Så går det som det ofte går på disse turene. Siste kjøre dag drar vi hver til vårt. Kort oppsummert kan vi bare si at maken til vær har vi aldri hatt på disse turene, og veiene var helt fantastiske. Sjekk gjerne ruta. Den kan anbefales.

mcbilder.com

Test av BMW F 800 GS. Vellykket oppgradering.

Vestlandet på sitt beste

På tur med Kyrre