Stikkordarkiv: Yamaha

Diverse mc, Tester

Yamaha XSR 700 XTribute

Legg igjen en kommentar

Tekst: Kyrre Hagen Foto: Yamaha

Sandstranda ligger endeløs foran meg.  Jeg gir på og sykkelen spinner seg løs i lange kontrollerte sladder.  Jeg er ute og prøvekjører det nyeste tilskuddet i MT-07 familien. Yamaha XSR 700 XTribute.  Sykkelen er virkelig tøff, med lett kjennbare retro detaljer.  Motoren er responsvillig og med godt drag.  Det nye brede styret, inspirert av syttitallets XT 500, gir meg god kontroll over sykkelen.  Det kjennes både passe kult og herlig. 

rhdr

Vi er i Spania og fraktes paradoksalt nok ut til sjøs.  Her på en muslingfarm, blant blåskjell og østers, introduseres vi for Yamaha´s nye tilskudd til MT-07 serien, nemlig XSR 700 XTribute.  Den har godt selskap med sin inspirasjon, en XT 500.  Uansett om du aldri har kjørt motorsykkel eller du har lang erfaring, må du ha hørt om den ikoniske XT500, Yamahas bestselgende modell fra 1970- og 80- tallet.  Syklene er på en måte far og sønn, og den nye modellen introduseres da også under det passende slagordet; «FASTER SONS».  Scenariet er at sønnen med sin nye XSR 700 XTribute møter sin far på sin gamle XT 500.  Syklene har detaljer som minner om hverandre.  Far og sønn bindes sammen av sin felles motorsykkelglede og nyter denne sammen. Sønnen har imidlertid en moderne motorsykkel, med retro inspirasjon.  Sykkelen er derfor helt overlegen, derav «FASTER SONS».  Yamaha har sett en utvikling og oppfattet at det finnes et marked for de som ønsker seg sykler med et slikt image.  Disse motorsyklistene er gjerne yngre.  De ønsker en uformell casual stil, som gjerne er urban og trendy.  De har verken tid eller interesse av å bygge selv, men liker stilen, og ønsker seg et ferdig custom bygg.  Med på kjøpet får de dessuten driftssikkerhet og kvaliteter som finnes i nye moderne motorsykler.  

Østers
Paradoksalt nok presentere Yamaha sin XTribute til sjøs..

Klassisk innpakning

Yamaha har produsert mange ikoniske modeller gjennom årene, men ingen mer populær enn XT500. Med sin enkle, sterke og allsidige konstruksjon ble den Europas mest populære sykkel.  XSR700 har hentet detaljer fra gamle XT 500 når de har designet denne sykkelen og dermed hedrer den gamle modellen.  Likefult er dette en sykkel som er moderne og bygget for morgendagen.  

Retro fargene kommer direkte fra den originale XT500, noe som gir et sterkt og tidløst utseende. Sykkelen har hentet frem detaljer som gaffelmansjetter i gummi, svarte kontroller og et langt flatt sete.  Det mest i øyenfallende er den blanke tanken i aluminium.  Her kjenner du igjen den gamle XT tanken. Den var riktig nok enda blankere.  På XSR er det børstet aluminium med klarlakk.  Det sorte panelet på toppen av tanken, den røde stripa og de røde bokstavene, har klare likhetstrekk fra originalen. 

I fronten finner du en rund lykt og over dette et asymmetrisk plassert rundt instrument. Avskrudd er dette helt sort, men i det øyeblikket du skrur på tenningen avsløres det at instrumentet er digitalt, med et informasjonsfelt på midten og varsellamper i bue øverst på instrumentet.  Retro helt til du slår på tenningen med andre ord. 

Salen på sykkelen er et tostrukturs skinnsete med rundt klassisk utseende.  Det har stropp mellom passasjer og fører.  XTribute er lekkert presset inn i skinnet bak på buen av sete. På bakskjermen finner et rundt klassisk baklys.  Blinklysene er av det mere tradisjonelle slaget. 

Ramme, baksving og det meste av andre deler på sykkelen er sort, mens selve motoren er mørk grå. Over begge hjulene finner du hvite skjermer som på originalen (XT 500).  Hjulene er dessverre ikke eikefelger, men støpte ti-eikede gullfelger.  På disse er det montert stilige Pirelli Phantom-dekk. 

Motoren

Hjertet i motoren er den kjente CP2 motoren, en vannkjølt 2-sylindret, 4-takts rekkemotor på 689 cc.  Denne har 270-graders forskyving på veivakselen, og crossplane prinsippet som gjør at du reduserer periodene veiva ikke får tilført kraft, og som igjen gir kraftig lineær dreiemomenteffekt.  Motoren har dessuten fremragende drivstoffeffektivitet.

Ut på tur

Motoren lager en herlig lyd i det jeg starter opp sykkelen.  Vi kjører ut portene på Castillo de la Zuda i Tortosa.  Sykkelen er forholdvis kort og lettsvingt.  Det drønner gjennom gatene og det er svært fristene å gi litt ekstra gass, for å få det herlige bulderet som blir her nede mellom murhusene.  Det herlige eksosanlegget fra Akrapovic, lager rene konserten for en motorsykkelelsker. Sykkelen kjennes svært lett å navigere her inne i trafikken.  Den er lett og med lavt tyngdepunkt.  Det herlig brede styret gjør at du føler svært god kontroll over sykkelen. Speilene gir i tillegg svært god sikt bakover.  Etterhvert kommer vi oss ut av trafikken og setter kursen mot kysten.  På veien kjører vi langs store risokere.  Vannterrassene ligger slik du er vant til å se dem i Asia. Vi cruiser av gårde på lavt turtall. Det kjennes herlig.  Innimellom kommer vi til partier med noen store svinger. Farten settes opp og turtallet økes.  TXibute er med på med på notene.  Du kjenner fartsvinden ganske godt på sykkelen.  Det er en herlig følelse når turene ikke er for lange.  For langturer blir dette masete, men den typiske kunden er nok ikke den som reiser på de aller lengste turene. 

Vi kommer ut til havet og kjører ut på et strandområde som ligger som en bue på utsiden av kysten. Her er det lange strender med fuktig hard sand.  Vi gasser på og legger lange spor bak oss, mens vi trekker inn herlig sjølufta fra Middelhavet.  Sanda er hardpakka, nesten som en dragstripe. Sykkelen har ingen vindbeskyttelse og i dette tilfelle føles dette helt herlig. Det gir en vanvittig frihetsfølelse.  Dekkene, Pirelli MT60RS med blokk mønster, biter seg godt fast og gir en god og trygg følelse på dette underlaget også.  I likhet med den originale XT, er den nye XSR700 XTribute lett, kraftig og enkel å kjøre.  Etter litt leking på stranden setter vi kursen tilbake mot fjellene.  Vi passerer et variert kulturlandskap, med okere og frukttrær.  Innimellom er det svingete partier der vi får litt aktiv kjøring.  CP2 motoren har et herlig drag. Til tross for sine 700 kubikk oppleves den langt kraftigere.  Inn i svingene kjennes sykkelen stabil og presis.  Bremsene har helt greit bitt og er lette og dosere.  Komforten er god, men jeg irriterer meg litt over det høyt sittende eksosanlegget som er montert på mitt eksemplar. Helen min tar i eksosrøret, når jeg flytter foten bakover for å ha tåballene på fotpinnene. 

Endelig er vi fremme ved foten av Pujada al Mont Caro.  Veiene slynger seg herlig i serpentiner svinger oppover fjellsiden. 1200 høydemeter spekket med hårnålssvinger.  Jeg jager sykkelen på høyt turtall oppover fjellsiden.  Jeg forsøker å finne gir og fart, som gir rask og jevn kjøring.  Det blir for det meste andre og tredjegir som brukes.  Fjæringen henger helt greit med og gjør at sykkelen holder god kontakt med underlaget. Jeg har lyst til å teste grensene litt, og øker farten ytterligere.  Full brems på motor og bremser inn mot svingene, herlige ned brekk, og fult øs fram til neste sving.  Det funker som bare det. 

På vei tilbake stopper jeg og en av mine turkamerater for et kaffestopp.  Vi parkerer i gata, og setter oss på andre siden for en cappuccino. Vi sitter og beundrer de to XSR eksemplarene på andre siden, som glir kult inn i det urbane bybilde.  Det er liten tvil om at denne modellen vil få sine tilhengere. 

oSykkelen glir inn i det urbane livet.

Ekstrautstyr

For at du skal kunne være med å designe din egen XSR, er listen over originalt ekstrautstyr lang.  Yamaha har laget en egen konfigurator på sine nettsider, der du kan bygge din egen XSR. Her finner du deksler, beskyttere, oppgradering av fjæringskomponenter, bagasjebrett, vesker, seter, eksosanlegg, oppgradert baklys og mye mere. Prisene virker dessuten ikke avskrekkende.

Herlig dag i Spania

Testføreren mener

Det oser moderne Yamaha kvalitet, mikset med 70 og 80 tallets veteran design, av Yamaha XSR XTribute.  Her ser jeg en cafe racer som man slipper å skru på og som kan brukes på lengre turer uten bekymringer.  Dette er en trendy motorsykkel, som frir til den yngre urbane kule generasjonen.  XSR700 har et kult klassisk design, bygget med morgendagens teknologi som gir en fornøyelig og underholdende kjøreopplevelse.  Det kraftige dreiemomentet og det svært smidige chassiset gjør at den er som skapt for de som setter pris på de klassiske modellene og som elsker å kjøre.  I bunn og grunn en oppsminket MT-07, men nettopp dette gjør at vi vet at kvaliteten er gjennomprøvd og bra.  En flott sykkel til fornuftig pris. 

rhdr

Motor

Motortype                  2-sylindret, Firetakt, væskekjølt, DOHC, 4 ventilers

Slagvolum                   689 cm³

Boring x slag               80.0 mm x 68.6 mm

Kompresjonsforhold   11.5 : 1

Maks. Effekt               55.0kW (74.8HK) ved 9,000 omdreininger

Finnes i A2 versjon     35.0 kW 

Maks. Dreiemoment  68.0Nm (6.9kg-m) ved 6,500 omdreininger

Smøresystem             Våt sump

Clutchtype                  Våt,Multiplate

Tenningssystem         TCIStartsystem

Girkasse                      6-trinns

Kraftoverføring           Kjede

Drivstofføkonomi       4.3l/100km

CO2 utslipp                 100g/km

Chassis

Ramme                      Diamant

Vandring foran           130 mm

Styrevinkel                  24grader

Fjæringssystem foranTeleskopgaffel

Fjæringssystem bak   Svingarm, (lenkearm)

Vandring bak              130 mm

Bremser foranHydraulisk brems med doble skiver, Ø282 mm 

Bremser bak               Hydraulisk enkel skive, Ø245 mm 

Dekk foran                  120/70 ZR 17M/C(58V) (Tubeless)

Dekk bak                     180/55 ZR 17M/C(73V) (Tubeless)

Dimensjoner

Lengde            2,075 mm       

Bredde            865 mm

Høyde                         1,120 mm

Setehøyde                  845 mm 

Akselavstand              1,405 mm

Bakkeklaring               140 mm

Vekt fulltanket           188 kg ABS

Tankvolum                  14LKapasitet

Diverse mc, Team HH

Touringtreffet på Beitostølen

Av Tore Huseby og Kyrre Hagen.

Forhandler av Yamaha og BMW motorsykler i Vestfold, Speed Motorcenter inviterer på Touringtreff, kan det være noe tro? Tenkte Team HH, MC-Avisas svar på Hugin og Munin.  

Mange sykler var allerede på plass når vi ankom Beitostølen

Som sagt, så kjørt:

Teamet besluttet fluksens å kjøre sammen opp til årets utgave av dette touringtreff – en ytterst interessant opplevelse da Hagen insisterte på å prøvekjøre Husebys gubberæser, en BMW 1100 S fra det herrens år 2003. Hagen er en lang mann og han måtte faktisk foldes sammen tre ganger før han var vel plassert i salen.  Huseby på 174 cm. fikk da det helt omvendte problem, Hagens motorsykkel er en meget høyt hevet KTM 1290, tilpasset eieren på beste måte. For Huseby ble det som å kjøre en femtrinns gardintrapp påmontert to hjul. Fordelen var muligheten for å dingle med beina både rett fram og i svingene uten noen sjanse for at tærne subbet bakken.  Ulempen er at man må hoppe av og på sykkelen i fart – ellers velter den bare. Så da Randsfjorden tok slutt bytta vi tilbake igjen, for da hadde begge beina til Hagen nesten daua av blodmangel. Vel plassert på egne sykler kom vi greit fram i godvær til hotellet Radisson Blu på Beitostølen. Det var lett å se hvor vi skulle, for Speed MC hadde tatt med seg halve butikken, nesten hele staben og alle reklameplakatene sine, og et par hundre motorsykler sto allerede utenfor hotellet da vi ankom.

Velkomst og suvenirbutikk i resepsjonen på Radison Blue

Yamaha er med

Velkomsten:

Terje Bredal fra Speed MC i Sandefjord ønsket de nesten to hundre gjestene, velkommen ved å fortelle at Speed arrangerer dette «Touringtreffet» for fjerde gang.  Da de begynte med dette tenkte de egentlig at alle forhandlere i Norge som ville kunne være med, men av femti skriftlig spurte svarte 49 ingenting, og den femtiende takket pent nei.  Gode erfaringer med Radisson Blu på Beitostølen, samt den fantastiske naturen på stedet, gjør at man velger Beito selv om det er langt og krevende å få fraktet femogtjue sykler fra Sandefjord og tilbake.

Også i 2019 og i 2020 blir det Touringtreff på Beito, og dette skjer i månedsskiftet August/September, Terje Bredal avsluttet velkomsten med å informere om helgens program, og det innbefattet både mat, kjørekurs, prøvekjøring av årets motorsykler, kulturinnslag og ymse kjøreturer på valgfritt underlag, så lenge en valgte mellom grus eller asfalt.  Team HH bestemte fluksens at vi skulle dele oss slik at vi fikk oppleve både grusgjengen og asfaltgjengen under lørdagens turer.  Huseby tok asfalten, Hagen tok grusen.

Espen Anders Sele instruerer i grusgruppa

Lørdagens fellesturer.

Etter en solid frokost var det bare å sale opp syklene og stille seg opp i riktig gruppe. Huseby oppdaget nokså raskt at han hadde kjørt over Valdresflya i langt raskere tempo ved tidligere anledninger – målet for de ca 35 syklene var Vågå og retur innom det kjente Ridderspranget.

Huseby er dessverre ingen god køkjører, og reddet derfor dagen ved å råkjøre litt foran og bak i feltet for å kunne ta noen bilder av øvrige deltakere. En dårlig unnskyldning, som fotograf er han ikke mye å skrive hjem om.

Gjermund Ruuds modifiserte Tracer 900, og i bakgrunnen ser du Edvard Fjæres FJR Adventure.

Da gikk det nok bedre for fotograf Hagen, som stilte i grusgruppa til verksmester og guide for dagen, Espen Andersen Sæle. En lang rekke råtøffe adventuresykler, samt en noe fremmed FJR «Adventure» tilhørende Edvard Fjære la ut på grusveiene fra Bygdin.  Fjære hadde kun modifisert FJR’en ved å plukke av sidekoffertene. Grusveiene var reneste parketten til å begynne med, og i likhet med Huseby, kom Hagen til akkurat samme løsning.

Med fotografering som unnskyldning var det fritt fram for å tømme girene for å få avstand til feltet. Siste del av grusturen, fram mot Ridderspranget, var i gjennom småskauen, og på adskillig dårligere vei. Her gjaldt det å passe på for det var mange kuer langs veien. I et lite skogholt hadde selveste julenissen sluppet alle reinsdyra sine på sommerbeite, og det var bare å vente til disse forlot veien. Reinsdyr er som kjent Norges svar på de indiske hellige kuer – ingen kødder med Rudolf ustraffet.

Vi kjører Jotunheimveien fr Bygdin til Ridderspranget

Herlige grusveier

På Ridderspranget ver det disket opp med mat for deltakerene.

Gruskurs for de interesserte.

Etter lunsj på Ridderspranget bestående av skikkelig motorsykkelmat; Hamburgere og pølser, bar det tilbake til Beitostølen i adskillig friskere tempo. Deretter gikk Huseby på hotellrommet for å grue seg til å holde dagens foredrag for motorsykkelforsamlingen, mens  Hagen fråtset i prøvekjøringer av nye Yamahaér og BMWér, og toppet det hele med å bli med Terje Bredal på en slags offroadskole for nybegynnere.  Er du en nybegynner og ikke har kjørt en moderne adventuresykkel, er nok dette en liten aha-opplevelse i positiv forstand, og Bredal var både tålmodig og pedagogisk. Nå er ikke Hagen en nybegynner i faget, så det ble at man spant og sladdet alle steder der dette var mulig.  Leik og moro kan man holde på med til helt til man dauer, samme hvor gammel en blir.

Team HH blir med Terje Bredal på gruskurs.

Kulturinnslaget:

Årets kulturinnslag var altså at Huseby, nå plutselig som representant for MC-Avisa, skulle holde et timelangt foredrag om «Den norske motorsyklisten, hvem er nå det?»  Dette er jo som kjent slett ingen ensartet gruppe, så det ble nødvendig å dele motorsyklistene opp i ymse undergrupper. Stinn brakke og mange som lo og ingen som slo – så da er konklusjonen at dette gikk tålelig bra, selv om kanskje noen følte seg litt utlevert.  Husebys fremste egenskap som motorsyklist er egentlig at alt som kan gå galt, har gjort det, mest på grunn av livslangt slurv, omfattende latskap og en evig trang til å måtte prøve «om ting går» – så historiene kan bli både mange og lange, etter femti år på to hjul. MC-Avisas «Ompe» var også på plass og delte ut så mange MC-Aviser han orket, til alle som ville ha.

Lørdagens koser var Tore Huseby. Kåserie om hans opplevelser på motorsykkelen fikk latteren til å strømme gjennom salen

Deretter var det en elegant treretters middag, og kvaliteten på denne avspeilte fullt ut at det her var snakk om motorsyklister i fast arbeid, med jevnt innkommende månedslønner. Men koster det, så smaker det og Speed skal ha kreditt for at de har greid å diskutere seg fram til en levelig pris for all moroa.

På kvelden var det løs snipp, litt tøysete allsang, et heidundrende stev fra treffets eneste sidevognsentusiast Benn Inge Velde i Karmøy MC-klubb, og mye annen moro. Ypperlig stemning, som inkluderte alle.

Mai-Britt Johansen tar sine første meter på grus denne helga.

Kvalitetsopplevelse:

Det må sies at vanligvis er vel ikke forhandlere de beste til å arrangere slike treffsamlinger. Det blir lett mye unødig reklamepreik og liknende mas.  Dette var et klart unntak i så måte.  I årenes løp har Speed MC vokst seg store i Vestfold, og er åpenbart godt likt av veldig mange kunder.  Rosen var skyhøy fra mange av deltakerne.  For eksempel fortalte et ektepar fra Rollag. Olav og Anne Traaen Hovda, at de hadde vært med flere år og koste seg glugg hver eneste gang.

Gjennomgangstonen som gikk igjen var at på Speed MC er alle hyggelige, hjelpsomme og kunnskapsrike. Det later til at Speed bruker dette arrangementet først og fremt for å gi noe tilbake til sine kunder – som en takk for lojaliteten som kundene viser.  Nå skal det sikkert erkjennes at de kundene som har noe å klage på, kommer vel neppe på dette treffet.

Team HH`s Hagen har aldri sittet på en motorsykkel med revers. Det er nå historie.

Et  heldig faktum er at da Speed en gang i tida endte opp med sine MC-merker, så har de så til de grader skutt gullfuglen – både Yamaha og BMW selger som hakka møkk i Norge, og har gjort det lenge.  Fordelen med dette er at en som kunde vet at firmaet du har kjøpt sykkel hos, ikke er vekk i morgen.

Maten på Beitostølen var det ingenting å utsette på.

Neste års treff.

Søndagen var det frokost og avgang i fri dressur og det var da klart at neste års treff blir i månedsskiftet august/september 2019 og Speed MC håper da at enda fler motorsyklister tar seg bryet og kommer. Om du er kunde på Speed spiller ingen rolle, heller ikke hva slags sykkel du kjører. Og skulle det være andre forhandlere som føler seg kallet har de her en gyllen anledning til å møte kundene sine i sosiale sammenhenger, der handel og vandel for en gangs skyld er underordnet litt hotell-liv, motorsykkelfellesskap, litt fest og mye moro.

Denne karen dro tidlig hjemover på søndagen. Han skulle «bare» til Kirkenes