Forhandler av Yamaha og BMW motorsykler i Vestfold, Speed Motorcenter inviterer på Touringtreff, kan det være noe tro? Tenkte Team HH, MC-Avisas svar på Hugin og Munin.
Mange sykler var allerede på plass når vi ankom Beitostølen
Som sagt, så kjørt:
Teamet besluttet fluksens å kjøre sammen opp til årets utgave av dette touringtreff – en ytterst interessant opplevelse da Hagen insisterte på å prøvekjøre Husebys gubberæser, en BMW 1100 S fra det herrens år 2003. Hagen er en lang mann og han måtte faktisk foldes sammen tre ganger før han var vel plassert i salen. Huseby på 174 cm. fikk da det helt omvendte problem, Hagens motorsykkel er en meget høyt hevet KTM 1290, tilpasset eieren på beste måte. For Huseby ble det som å kjøre en femtrinns gardintrapp påmontert to hjul. Fordelen var muligheten for å dingle med beina både rett fram og i svingene uten noen sjanse for at tærne subbet bakken. Ulempen er at man må hoppe av og på sykkelen i fart – ellers velter den bare. Så da Randsfjorden tok slutt bytta vi tilbake igjen, for da hadde begge beina til Hagen nesten daua av blodmangel. Vel plassert på egne sykler kom vi greit fram i godvær til hotellet Radisson Blu på Beitostølen. Det var lett å se hvor vi skulle, for Speed MC hadde tatt med seg halve butikken, nesten hele staben og alle reklameplakatene sine, og et par hundre motorsykler sto allerede utenfor hotellet da vi ankom.
Velkomst og suvenirbutikk i resepsjonen på Radison BlueYamaha er med
Velkomsten:
Terje Bredal fra Speed MC i Sandefjord ønsket de nesten to hundre gjestene, velkommen ved å fortelle at Speed arrangerer dette «Touringtreffet» for fjerde gang. Da de begynte med dette tenkte de egentlig at alle forhandlere i Norge som ville kunne være med, men av femti skriftlig spurte svarte 49 ingenting, og den femtiende takket pent nei. Gode erfaringer med Radisson Blu på Beitostølen, samt den fantastiske naturen på stedet, gjør at man velger Beito selv om det er langt og krevende å få fraktet femogtjue sykler fra Sandefjord og tilbake.
Også i 2019 og i 2020 blir det Touringtreff på Beito, og dette skjer i månedsskiftet August/September, Terje Bredal avsluttet velkomsten med å informere om helgens program, og det innbefattet både mat, kjørekurs, prøvekjøring av årets motorsykler, kulturinnslag og ymse kjøreturer på valgfritt underlag, så lenge en valgte mellom grus eller asfalt. Team HH bestemte fluksens at vi skulle dele oss slik at vi fikk oppleve både grusgjengen og asfaltgjengen under lørdagens turer. Huseby tok asfalten, Hagen tok grusen.
Espen Anders Sele instruerer i grusgruppa
Lørdagens fellesturer.
Etter en solid frokost var det bare å sale opp syklene og stille seg opp i riktig gruppe. Huseby oppdaget nokså raskt at han hadde kjørt over Valdresflya i langt raskere tempo ved tidligere anledninger – målet for de ca 35 syklene var Vågå og retur innom det kjente Ridderspranget.
Huseby er dessverre ingen god køkjører, og reddet derfor dagen ved å råkjøre litt foran og bak i feltet for å kunne ta noen bilder av øvrige deltakere. En dårlig unnskyldning, som fotograf er han ikke mye å skrive hjem om.
Gjermund Ruuds modifiserte Tracer 900, og i bakgrunnen ser du Edvard Fjæres FJR Adventure.
Da gikk det nok bedre for fotograf Hagen, som stilte i grusgruppa til verksmester og guide for dagen, Espen Andersen Sæle. En lang rekke råtøffe adventuresykler, samt en noe fremmed FJR «Adventure» tilhørende Edvard Fjære la ut på grusveiene fra Bygdin. Fjære hadde kun modifisert FJR’en ved å plukke av sidekoffertene. Grusveiene var reneste parketten til å begynne med, og i likhet med Huseby, kom Hagen til akkurat samme løsning.
Med fotografering som unnskyldning var det fritt fram for å tømme girene for å få avstand til feltet. Siste del av grusturen, fram mot Ridderspranget, var i gjennom småskauen, og på adskillig dårligere vei. Her gjaldt det å passe på for det var mange kuer langs veien. I et lite skogholt hadde selveste julenissen sluppet alle reinsdyra sine på sommerbeite, og det var bare å vente til disse forlot veien. Reinsdyr er som kjent Norges svar på de indiske hellige kuer – ingen kødder med Rudolf ustraffet.
Vi kjører Jotunheimveien fr Bygdin til RiddersprangetHerlige grusveierPå Ridderspranget ver det disket opp med mat for deltakerene.
Gruskurs for de interesserte.
Etter lunsj på Ridderspranget bestående av skikkelig motorsykkelmat; Hamburgere og pølser, bar det tilbake til Beitostølen i adskillig friskere tempo. Deretter gikk Huseby på hotellrommet for å grue seg til å holde dagens foredrag for motorsykkelforsamlingen, mens Hagen fråtset i prøvekjøringer av nye Yamahaér og BMWér, og toppet det hele med å bli med Terje Bredal på en slags offroadskole for nybegynnere. Er du en nybegynner og ikke har kjørt en moderne adventuresykkel, er nok dette en liten aha-opplevelse i positiv forstand, og Bredal var både tålmodig og pedagogisk. Nå er ikke Hagen en nybegynner i faget, så det ble at man spant og sladdet alle steder der dette var mulig. Leik og moro kan man holde på med til helt til man dauer, samme hvor gammel en blir.
Team HH blir med Terje Bredal på gruskurs.
Kulturinnslaget:
Årets kulturinnslag var altså at Huseby, nå plutselig som representant for MC-Avisa, skulle holde et timelangt foredrag om «Den norske motorsyklisten, hvem er nå det?» Dette er jo som kjent slett ingen ensartet gruppe, så det ble nødvendig å dele motorsyklistene opp i ymse undergrupper. Stinn brakke og mange som lo og ingen som slo – så da er konklusjonen at dette gikk tålelig bra, selv om kanskje noen følte seg litt utlevert. Husebys fremste egenskap som motorsyklist er egentlig at alt som kan gå galt, har gjort det, mest på grunn av livslangt slurv, omfattende latskap og en evig trang til å måtte prøve «om ting går» – så historiene kan bli både mange og lange, etter femti år på to hjul. MC-Avisas «Ompe» var også på plass og delte ut så mange MC-Aviser han orket, til alle som ville ha.
Lørdagens koser var Tore Huseby. Kåserie om hans opplevelser på motorsykkelen fikk latteren til å strømme gjennom salen
Deretter var det en elegant treretters middag, og kvaliteten på denne avspeilte fullt ut at det her var snakk om motorsyklister i fast arbeid, med jevnt innkommende månedslønner. Men koster det, så smaker det og Speed skal ha kreditt for at de har greid å diskutere seg fram til en levelig pris for all moroa.
På kvelden var det løs snipp, litt tøysete allsang, et heidundrende stev fra treffets eneste sidevognsentusiast Benn Inge Velde i Karmøy MC-klubb, og mye annen moro. Ypperlig stemning, som inkluderte alle.
Mai-Britt Johansen tar sine første meter på grus denne helga.
Kvalitetsopplevelse:
Det må sies at vanligvis er vel ikke forhandlere de beste til å arrangere slike treffsamlinger. Det blir lett mye unødig reklamepreik og liknende mas. Dette var et klart unntak i så måte. I årenes løp har Speed MC vokst seg store i Vestfold, og er åpenbart godt likt av veldig mange kunder. Rosen var skyhøy fra mange av deltakerne. For eksempel fortalte et ektepar fra Rollag. Olav og Anne Traaen Hovda, at de hadde vært med flere år og koste seg glugg hver eneste gang.
Gjennomgangstonen som gikk igjen var at på Speed MC er alle hyggelige, hjelpsomme og kunnskapsrike. Det later til at Speed bruker dette arrangementet først og fremt for å gi noe tilbake til sine kunder – som en takk for lojaliteten som kundene viser. Nå skal det sikkert erkjennes at de kundene som har noe å klage på, kommer vel neppe på dette treffet.
Team HH`s Hagen har aldri sittet på en motorsykkel med revers. Det er nå historie.
Et heldig faktum er at da Speed en gang i tida endte opp med sine MC-merker, så har de så til de grader skutt gullfuglen – både Yamaha og BMW selger som hakka møkk i Norge, og har gjort det lenge. Fordelen med dette er at en som kunde vet at firmaet du har kjøpt sykkel hos, ikke er vekk i morgen.
Maten på Beitostølen var det ingenting å utsette på.
Neste års treff.
Søndagen var det frokost og avgang i fri dressur og det var da klart at neste års treff blir i månedsskiftet august/september 2019 og Speed MC håper da at enda fler motorsyklister tar seg bryet og kommer. Om du er kunde på Speed spiller ingen rolle, heller ikke hva slags sykkel du kjører. Og skulle det være andre forhandlere som føler seg kallet har de her en gyllen anledning til å møte kundene sine i sosiale sammenhenger, der handel og vandel for en gangs skyld er underordnet litt hotell-liv, motorsykkelfellesskap, litt fest og mye moro.
Denne karen dro tidlig hjemover på søndagen. Han skulle «bare» til Kirkenes
Et eventyr trenger ikke være langt unna. Det trenger heller ikke kreve masse planlegging. Har du rett og slett bare lyst til å komme bort noen dager, kan Lyndon Foster og Toro Adventure tilby et eventyr i helt andre og eksotiske omgivelser, i Spanske, Portugisiske eller Marokkanske eventyrlandskap. Vi dro til Spania for å teste opplegget og ble ikke skuffet.
Lyndon Foster er en skikkelig spøkeful, og guider oss 3 dager på GSéne
Du skal være bra gal for å reise til Spania og kjøre motorsykkel i slutten av juli! Vi er da også de siste gjestene som tas imot av Toro Adventure før de stenger virksomheten noen uker i den verste varmen. Hjemme har det vært 33 grader, men det er ikke mindre varmt når nærmere 40 grader slår mot oss i Malaga.
Lyndon kjører støvfritt og fint i front. Vi tygger støvet bak han
Vi plukkes opp av den smørblide engelskmannen Lyndon Foster og setter kursen vestover mot den lille byen Alhaurin, en drøy halvtimes kjøretur vestover. Vi forlater kysten og kjører inn i et mere kupert landskap. Med meg på turen har jeg Reiulf Helgedal, som har benyttet seg av turene til ToroTrail i en årrekke. Torotrail er også en geskjeft Lyndon Foster står bak. Dette er åttende gang Reiulf er her nede. Han og kameratgjengen hans bestiller ny tur hvert år. Men da er det røffere terreng og stikjøring som står på agendaen. Til dette benyttes lettere endurosykler. Denne artikkelen skal imidlertid dreie seg om den nye satsningen til Lyndon Foster, nemlig turer på store adventure sykler.
Tre ulike turopplegg:
Guidede turer:
Toro Adventure kan tilby alt fra den ultimate Marokkoekspedisjon til Erg Chebby ørkenen, til kortere turopplegg med “on og offroad” i fjellene i Spania. Toro Adventure forsøker å holde seg unna de store byene, men velger heller mindre urørte byer og områder der du får se mere av hva landet har å by på. Kort sagt mere hva en eventyrer søker.
Selvguidede turer «Stressbusters»:
Turer som dette, har vi sett flere steder i verden og vi tror dette er et voksende marked. Du blir hentet på flyplassen og fraktet til Toro Adventures hovedbase, hvor du får utlevert alt du trenger. Syklene står ferdig rigget med kofferter og kjøreruter lastet inn på GPSén. Alle overnattinger langs turen er bestilt på forhånd. Hoteller er plukket ut etter mange års guiding i områdene. Rutene er utformet for at du skal få det beste av veier, natur og hotell. Enklere blir det ikke. Sett deg på flyet, kle deg om og trykk start på GPSén og GSén. Det er bare å legge i vei inn i eventyret.
PureBikeHire; utleie av sykler:
Toro Adventure tilbyr også kun utleie av sykler og eventuelt det utstyret du ønsker. Hos de fleste utleiere vi har vært borti, må du skrive under på at du holder deg på asfaltveier. I tillegg er det skyhøye egenandeler.
Hos Toro Adventure er hele meningen at du skal ut på grusveier og eventyr. Syklene er utstyrt for dette, både med hensyn til koffertsett, veltebøyler og annet. Lyndon sier at det er forventet at en sykkel må legges ned i ny og ne. Dette er i følge han en del av risikoen og ikke noe de krever erstatninger og egenandeler for.
13. Villaen til Toro Adventure har alle fasiliteter. Etter en varm dag på syklene passer det bra med en dukkert i bassenget.
Erfaring fraen Normann
Vi stiller noen spørsmål til Reiulf Helgedal, som har vært her en årrekke:
Hvor lenge har du benyttet deg av opplegget fraToroTrail?
Utsikten er flott her oppe på Sierra del Jaral. Vi skuer utover mot Zahara-el Gastor fra 1100 meters høyde.
Jeg har besøktToroTrailpå guttetur årlig med 3 dagersendurokjøring i 7 år. Neste tur er selvfølgelig booket for oktober.
Hvordan har du/dere vært fornøyd med arrangementene?
Vi har vært meget fornøyd medToroTrail. De sørger for hele opplegget for turen i Spania, fra ankomst Malaga flyplass med henting der, overnatting hosToroTrail, guidedeenduro-turer på dagene og felles middager i nærmeste landsby på kveldene sammen med guidene. Vi bestiller flybillett kun med håndbagasje, resten ordnerToroTrail.
Har turene vært lærerike?
Jeg har blitt en mye bedre motorsykkellist etter å ha kjørt medToroTrailpå grus. Hadde lite erfaring med gruskjøring første turen, menTorotrailer flinke til å tilpasse teknisk nivå til førerne, samt å hele tiden komme med tips og tilbakemeldinger, for å bli en teknisk bedre fører.
Hva har vært det beste med turoppleggene?
Definitivt å komme ned med en vennegjeng til et opplegg som er ferdig spikret. Sosialt, til tider utfordrende både teknisk og fysisk, lange middager med god mat og drikke. Trenger bare ta med godt humør, sokker, t-skjorte og undertøy, resten ordnerToroTrail.
Er det positive/ negative sider du vil fremheve?
Har vel bare positive opplevelser fra turene våre, spesielt det sosiale. Spania kan dog være varmt, så det er viktig å drikke mye.
Kommer du til å benytte deg avdet nyeturoppleggettil Toro Adventure?
Vi tygger støv bak Lyndon
Ja, Toro Adventure er et nytt opplegg jeg og kona mi skal prøve ut. Litt annen type kjøring enn renenduropå fantastisk lettkjørteBMW’er. Spania er så mye mer enn barer og strender. Naturen, veiene, maten og menneskene er fantastiske.
Ut på tur:
Fire eldre herrer sitter på fortauet og følger med på trafikken, mens dagen gjøres unna. Lyndon blir fort kompis.
Det er morgen i Alhaurin. Vi rusler ned på kjøkkenet og forsyner oss med kaffe i den store villaen, som er hovedkvarteret til Lyndon Foster og hans aktiviteter. Etter frokost tar vi de tre BMW GS1200 Rallyene i nærmere øyesyn. Syklene er nesten nye og står oppstilt med grove kombinasjonsdekk. (Heidenau Scout 60). Før vi legger av sted, må vi imidlertid kles opp. Vi får utlevert alt det vi trenger av kjøreutstyr; solide støvler, dresser, hansker og hjelm. Toro Adventure har rikelig med størrelser og snart er vi klare for tur. Vi skal få en smakebit av hva selskapet tilbyr, så dette blir en guidet tur, et tre dagers opplegg i de Spanske fjellene.
Første kjøredag.
Gatene i Setenil Dela Bodegas er dype, og bygget inn under fjellet. Her når ikke mange solstrålene ned.
Temperaturen er ganske behagelig nå på morgenen og været er overskyet. Vi følger Lyndon inn på svingete asfaltveier og passerer små landsbyer bestående av hvitmalte hus. Langs fortauet sitter fire eldre karer med stråhatter og stokk, akkurat slik du forventer å se dem i en doven Spansk landsby. Vi passerer åkrer som er gulsvidde etter måneder med tørke. I bakgatene ser du at husene har fjøs og geiteflokker står i gata, ivrige etter å bli melket. Ferden fortsetter på svingete veier langs fjellsider og olivenlunder.
Setenil Dela Bodegas er en spesiell liten landsby i de Spanske fjellene. Husene er bygget inn under klippene, og ser ut som de holder disse oppe.Spansk skinke og ost er nydelig
Etterhvert kommer vi til Setenil Dela Bodegas. En spansk landsby består av små hvitmalte hus med fargerike dører og trange gater. Byen er spesiell, da husene er bygget inn under fjellformasjoner, det ser ut som de holder fjellet oppe. Bare hvitmalte fasader stikker fram. Gatene er så «dype» og trange, at de mange steder er fullstendig glemt av solens stråler. Nettopp her på en fortausrestaurant, får vi servert en herlig spansk lunsj. -Snakk om omgivelser!
Asfaltveiene er perfekte. Vi tar alt ut av bokserene
Vi fortsetter turen og kommer etter hvert inn på noen utrolig trange og svingete asfaltveier. Det bærer høyt opp på Sierra del Jaral. Her oppe på 1100 meters høyde, kan vi se ned på det turkise vannet i reservoaret Zahara-el Gastor, som vi senere bader i. Dagen består av heftig asfaltkjøring, vi gir flatt jern og tar ut alt det bokserene orker.
Andre kjøredag.
Flotte grusveier opp i en fjellside, på vei mot Ardales. Det er akkurat sånn du ønsker å oppleve eventyret.
Dag to blir en kombinasjonsdag med grus og asfaltkjøring. Vi tas raskt med ned i et uttørket elveleie, som vi følger, før det bærer av sted på asfalt opp mot fjellene. Vi rekker en kaffekopp i El Burgo, før det bærer ut på grusveier igjen. Disse følger vi høyt oppover i fjellsidene. Det er knusktørt her, men panoramautsikten er fantastisk. Støvskya ligger bak oss, der vi tilbakelegger mange mil på grusen. Du lager trøbbel for han bak deg om du gasser for mye, men av og til er det umulig å la være.
Restaurant El Mirador ligger med fantastisk utsikt utover innsjøen Ardales
Vi kommer frem til Restaurant El Mirador, som ligger med fantastisk utsikt utover innsjøen Ardales. Vi to, som har ligget bak Lyndon, er helt nedstøva. Jeg må le når jeg ser meg i speilet. En typisk spansk lunsj inntas, med kjørestøvla av. Stakkars de på nabobordene… Vi skuer utover innsjøen, der folk bader om kapp i et pisselunkent vann, som knapt kjøler deg ned. Området består av tre vakre sjøer og vi bader i en av dem, før vi kjører svingete asfaltveier tilbake.
Denne dagen består omtrent like mye av grusveier som asfaltveier. Landskapene er varierte og vakre. Dagen er brukt opp og Lyndon tar oss med på nok en hyggelig restaurant med nydelig mat på kvelden.
Tredje kjøredag.
Tre spreke nederlanske damer stiller villig opp som fotomodeller, høyt oppe på Sierra de Alpujata.
Siste dag i tredagers opplegget denne gangen er den mest krevende kjøre-messig. Vi holder oss nesten utelukkende på grusveier store deler av dagen. Første stopp blir ved Jesus-statuen høyt oppe på Sierra de Alpujata. Skulpturen skuer utover byen Pizarra. Opp hit kommer tre nederlanske kvinner; mor og to døtre. Lyndon spøker og ler og snart har vi tre spreke fotomodeller på syklene våre. Døtrene er vel som alle andre jenter på denne alderen og elsker foto-shoten.
El Torcal er som Fred Flintstones rike. Dette er et av de mest imponerende og vakre kalksteinsområdene i Europa.
Turen vår fortsetter store deler av dagen på grus; gjennom øde fjell-landskap og gjennom dyrkede områder, som skriker etter vann. Vi kjører opp til det vernede området El Torcal. Dette området er kjent for sine spesielle kalksteinsformasjoner. Det er som å være i Fred Flintstones rike. Dette er et av de mest imponerende og vakre kalksteinsområdene i Europa.
Lyndon klarer ikke dy seg. Crazy L
Tre dager kjøring er oppbrukt og vi saler fornøyde av GSéne. Kjøringen har vært underholdende og har gradvis tatt seg opp fra enkelt, til litt mere krevende. For krevende blir det nok allikevel neppe. Lyndon virker utrolig flink til å tilpasse turene til ferdighetene til førerne. At disse områdene har mye å by på, er det liten tvil om. Å bruke en uke her nede er ikke noe problem. Du vil kunne få variasjon nok i massevis.
Hva koster herligheten?
For et tilsvarende opplegg som vi hadde, inkludert sykler, guide, overnatting og frokost, må du regne ca. 900 euro. Bare sykkel-leie må du regne koster 150 euro pr. dag. Dette er rimelig, tatt i betraktning at syklene er utstyrt med grusdekk og at du får lov til å ta disse ut på skikkelig dårlige veier. I tillegg har du en dyktig instruktør og «stifinner» med deg. Gå inn på www.toroadventure for å finne turer og priser.
Når kan du dra på tur?
Første stopp blir ved Jesus-statuen høyt oppe på Sierra de Alpujata. Skulpturen skuer utover byen Pizarra.
Siste del av juli og august er det stengt. Det samme gjelder noen uker rundt jul. Uten om dette kan du kjøre på tur med Lyndon når det skulle passe deg. Sørg bare for å booke i tide. Om du sammenligner turene til Lyndon med turene skandinaviske selskap gjennomfører, er vår påstand at du her kan dra på tur når det passer deg og få et like bra opplegg.
Seriøst!
Toro Adventure fremstår for oss som er et seriøst firma. Syklene er forholdsvis nye og i førsteklasses stand. Selskapet eier selv syklene. Her er det ikke innleide sykler av ulik kvalitet etter behov, slik mange andre firmaer opererer med. Det er heller ikke noen tvil om at Lyndon er en ekte entusiast, som ønsker å yte det lille ekstra til sine kunder. Siden han er britisk, er det lett å kommunisere. Lyndon er dessuten meget omgjengelig og hans gode smittende humør gjør dagen til det lille ekstra.
Intervju med mannen bak Toro Adventure–Lyndon Foster.
Hva er formålet og tanken bak Toro Adventure?
Vi ønsker å være en markedsleder, og levereadventureturer med høy kvalitet, samtidig som vi har det gøy.ToroAdventureble lansert i fjor for å bygge videre på vår kunnskap i eventyrmarkedet.
Hvem er kundene til Toro Adventure?
Alle som kjører sykkel og har lyst på et eventyr. Våre kunder er stort sett fra 40 – 65 år.
Hvor går turene?
Vi kjører turer rundt i Spania, Portugal og Marokko … andre områder vil bli tilbudtom noen har ønsker omspesielle eventyr … Russland og Mongolia er to destinasjoner vi vurderer …
Hvainneholder de guidede turene og hvaer inkludert?
På ogoffroad guidede turer i Spania inkluderes; hvite byer, panoramaveier og noen av de beste og mest svingete veienei verden. * Cowboy Tour * besøkerTabernasørkenområdet * Offroad introduksjonstur … Offroad kjøretur … Ultimate Marokko turer .. både på asfalt eller kombinert med Offroad …
Hvem er Lyndon Foster?
Hvem er jeg; LOL.. Jeg er enmotorsykkeletusiasti midten av femtiåra. En eventyrer ogbakhjulsgurumed kallenavn Crazy L. Spiller gitar i rockeband. Elsker sarkasme. Jeg forlot tilværelsen som finansmann for 15 år siden for å gjøre noe 2ekte»… Da lansertjegToroTrailwww.torotrail.com. Harhattover 4000 kunder og kjørt nær 5 millioner km med stier… 95% av kundene kommer tilbake…
Hvorfordrapå tur med Toro Adventure?
Her er det bare å velge….Lekre fargerJoda; jeg blei mett
TA drives avmotorsykkelentusiaster formotorsykkelentusiaster. Vi liker å holdefokus påAdventurepåvåre turer. Vi unngår mange av de store byene og turiststedene for å holde på denekteeventyrfølelsen. Vi brukerbaredet beste utstyret oghar godeguider. Vi ønsker å være profesjonelle og ha stor eventyrfaktor. På vå base i sør Spania er viomgitt av noen av de beste veiene og stiene på planeten. Dette er ogsåetideeltstartpunkt for eventyr i Marokko og Portugal.
Fra venstre; Kyrre Hagen, Reiulf Helgedal og Lyndon Foster
Testføreren mener:
Endeløse solsikke-åkere innbyr til fotoshots. Undertegnede er modell.
Toro Adventure mener alvor i sin adventure-satsning. Utstyret er bra og veiene vi kjørte var fantastiske. Dagene var varierte og med en stigning i høydepunkter og vanskelighetsgrad. Det å kunne reise med bare vanlig håndbagasje og få utlevert alt du trenger, gjør alt utrolig enkelt. Det er alltid morsomt å møte ekte motorsykkel entusiaster. Lyndon Foster er i aller høyeste grad en ekte motorsykkelentusiast. Dette merker du ganske raskt. Han har omsorg for sine kunder og ønsker at du skal få det beste ut av oppholdet. Han er morsom og har ofte en sarkastisk kommentar, men i tillegg er han en svært god motorsyklist, som har masse å lære bort. Med sin bakgrunn på endurosykler, er det selvsagt for Lyndon at mye av turene legges opp på grus. Han har mye kjøreteknikk å lære bort, dersom det skulle være av interesse, eller behov. Vi tror svært menge vil kunne bli endra bedre motorsyklister, etter turer med Toro Adventure.
Ønsker du et skikkelig eventyr, med erfarne og dyktige guider, vil vi ikke nøle med å gi Toro Adventure våre beste anbefalinger. Toro Adventer eier i dag syv stk. BMW GS 1200 Rally, så gruppene blir aldri store. Ønsker du et eget turopplegg, med egne ønsker, tilpasses dette.
At Toro gir deg et skikkelig eventyr signaliserer dette maleriet på verkstedet.
Kort sakt: Et skikkelig eventyr, godt planlagt og med alt utstyr tilgjengelig for deg, til en fornuftig pris. Enklere og bedre blir det ikke.
ToroTrail.
På vår siste dag får vi en smakebit av hva ToroTrail tilbyr. Det blir elveleier, stier og masse grusveier.
Vi fikk en ekstra dag i Spania med ToroTrail, en annen geskjeft Lyndon jobber med. Her var det stikjøring og Yamaha WR450F som gjelder. Dette kan du lese mere om i neste nummer.
Gruskurs for de interesserte.
