Tekst: Kyrre Hagen – Foto: Lenka Leginova
Årets Touringtreff var det tiende treffet med Jotunheimen som ramme. Speed Motorcenter overtok stafettpinnen etter BMW Motorrad, som tidligere hadde stått for arrangementet. Ingen andre var villige til å bli med som arrangør, men i stedet for å gi opp bestemte Lise og Terje Bredal seg for at dette skulle bli et treff verdt å dra på. Og det har de lyktes med til de grader, etter min og mange andres mening.
Sjekk om du finner kjørebilder av deg selv her
De valgte Beitostølen og Radisson Blu som lokasjon – et hotell med en atmosfære der motorsyklister trives. Intime møteplasser, uteområder egnet for stander og en plass foran hotellet som fylles opp med motorsykler. Dermed forvandler stedet seg til et MC-treff litt utenom det vanlige, denne første helgen i september.
Årets treff var det første for Speed med både Kawasaki- og Husqvarna-motorsykler i stallen, en glimrende mulighet for deltakerne til å prøve modellene disse merkene tilbyr. Sammen med Yamaha var det til sammen 25 motorsykler tilgjengelig for prøvekjøring. Spesielt fint var det at Husqvarna hadde sendt to av sine medarbeidere for å hjelpe til på treffet. Her fikk du en gjennomgående informasjon om de ulike modellene, av skikkelig entusiaster. Hos Husqvarna er nemlig alle genuine motorsyklister.
Forholdet mellom Speed og kundene må være i særklasse i Norge. Årevis med relasjonsbygging gjør at kundene kjenner seg velkomne – mange møtes med en klem når de ankommer. Slikt bygges ikke over natten, men gjennom årelange relasjoner. At de ansatte på Speed sitter med inngående kompetanse på sine fagområder skaper tillit, og gjør at mange blir værende som kunder, selv om BMW har forsvunnet ut av porteføljen. Å vite at du får god oppfølging og blir ivaretatt på best mulig måte – enten du skal kjøpe motorsykkel, utstyr eller bare lurer på noe – er avgjørende. Denne kompetansen deler Speed-gjengen villig med kundene, og det gir både tillit og langvarige kundeforhold.
Treffet på Beitostølen gir dessuten rom for samvær med kundene i helt andre omgivelser enn til vanlig. Det å møtes til middag, delta på de samme turene eller slå av en prat ute ved syklene hvisker på en måte ut rollene, og gjør at alle koser seg med sin felles interesse: motorsykkel. Mange deltakere kommer igjen år etter år. Stemningen er hyggelig og inkluderende. Det å gjøre ting sammen på motorsykkel bryter ned sosiale barrierer på en flott måte – her treffer du igjen kjente fjes, samtidig som du knytter nye bekjentskaper. Med staben var vi ca. 200 på årets Touringtreff.
Helgens program bød ikke på store overraskelser, men leverte nettopp det deltakerne forventet. Og populært var det – hele 30 deltakere ble med på grusturen som gikk over Jotunheimveien, med Ridderspranget som endestasjon. Også asfaltturene var fulle, og endte samme sted. Der hadde Lise & Co rigget til grill og serverte burgere og pølser til den store gullmedalje. Det er også fint at Gerda som er autorisert guide fra turistforeningen, tar med den delen av gjengen som kanskje ikke er like interessert i motorsykkel, på fjelltur. Et populært tiltak for «bedre halvdeler». Årets tur gikk opp på selveste Bitihorn. Her er det bare å velge å vrake i programmet, og ønsker du en kjøretur helt for deg selv, er det selvsagt ingen ting i veien for det.
Gruskurset er også blitt en tradisjon. Dette fungerer som en inngang for de som er litt uerfarne på løst underlag. Deltakerne får veiledning og instruksjon, øver på en grusplass, og legger deretter ut på tur for å praktisere den nye lærdommen.
Været var varierende – men slik er fjellet på denne tiden av året. Det førte til godt oppmøte i peisestua, der to foredrag ble presentert. Temaet var Friluftsliv vs hotell-luksus. Etter en aperitiff var det klart for middag, der Tommy Steine sto for underholdningen. Om du ikke dro på smilebåndet under denne seansen, bør du dra til legen.
Speed-ansatte gjør en formidabel innsats med å frakte opp sykler og utstyr til treffet. Tilhengere med motorsykler kjøres i flere omganger for å få alt på plass. De er godt drillet, og ting går effektivt – men det krever fortsatt en betydelig innsats å få dette til.
Som vanlig ble Touringtreffet gjennomført i god stil. Jeg kan ikke annet enn å gi terningkast seks for arrangementet – og ser allerede frem til neste gang jeg får være med. Så gjenstår det da å se om det fremdeles blir på Beitostølen, eller om det nå er klart for en ny destinasjon?
