Stikkordarkiv: mc

En legende har gjenoppstått

Test av Honda XL750 Transalp. 

Tekst: Kyrre Hagen. Foto: Viggo Carlsen, Lenka Leginova og Honda 

Jeg har slått av traction og definert full motor-respons i det valgfrie kjøreprogrammet. Reaksjonen lar ikke vente på seg når jeg klemmer til og sender den løse grusen langt bak meg. Dette er skikkelig morsomt. Denne sykkelen har kvaliteter langt utover det jeg hadde håpet på. Når jeg rett etterpå kan kaste sykkelen gjennom sving etter sving på en smal asfaltvei er jeg lykkelig.    

Nye Honda XL750 Transalp i klassiske Tricolorefarger

Etter å ha vært borte fra markedet i over ti år gjenoppstår endelig Hondas legendariske Transalp. Sliteren, som fikk legendestatus og sine mange tilhengere over hele verden. Sykkelen fylte en plass som en mellomstor eventyrer, like under Africa Twin. Litt lettere, litt slankere og litt smidigere. Da Africa Twin senere gjenoppsto som en forholdsvis stor eventyrer, fyller den nye Transalpén nå gapet mellom denne og CB500X på en veldig bra måte. 

Transalp ble første gang introdusert som en 600 i 1986. Fokuset var å skape en komfortabel alt-i-ett crossover, som kunne takle tøffe underlag takket være fjæring med lang vandringsvei og offroad-egenskaper. 600 modellen ble i 2000 erstattet med en 650 som igjen ble erstattet med en 700 i 2008. Denne modellen var i live til og med 2012, da Transalp falt ut av Hondas modellprogram. Gjennom alle disse årene fikk modellen sin tilhengerskare, og mange har benyttet sykkelen til lange reiser over hele verden. Enkel, smidig, komfortabel og pålitelig har vært nøkkelord som kan knyttes til Honda Transalp gjennom alle disse årene.  

Motoren på den nye Transalpen har virkelig bra med krutt. Sykkelen kjennes leken og lett på svingete asfaltveier. Dette er en skikkelig allrounder, som garantert vil få sine fans.  

Den nye utgaven er umiskjennelig en Transalp. Linjene fra de tidligere modellene er gjenkjennbare. Det slår meg med en gang hvor slank og atletisk den ser ut. Dette eksemplaret er i matt sort (Mat Ballistic Black Metallic), med røde og grå dekaler, men modellen kommer også i en grå matt (Matte Iridium Gray Metallic), samt en i Hondas trikolor farger, inspirert fra den aller første generasjonen. Transalp 750 har en trekanta lykt og en front med litt av den samme fasongen som CB500X. Også eksospotta er beslektet med denne. Den sitter forholdsvis lavt, noe som gir bra plass for bagasjebokser over. Det som umiddelbart skiller den nye Transalpén fra de gamle modellene, er mangelen på hånd og motorbeskyttelse. Om jeg skal være litt kritisk, og det skal vi jo når vi omtaler en ny modell, må jeg si at det virker som om det mangler noe i bunnen av sykkelen. Det ser ut som om den ikke er helt ferdig produsert i dette området. Eksosrørene ligger ubeskyttet under, og en merkelig «blomsterpotte» stikker ned der du tapper olje. Håndbeskytterne er fjernet, og det finnes ikke noe strømuttak på sykkelen. Det er liten tvil om at Honda har vært ute etter en så lav utropspris som mulig. En liten detalj som forundrer meg, er plasseringen av tuta. Det virker nesten som om Honda-ingeniørene fant ut at de hadde glemt den etter at hele sykkelen var ferdig konstruert. Da fikk de et skikkelig problem. Dermed satt de hornet på en skrue som allikevel var der.  

Denne beskyttelsesplata burde vært standard.

Det er ikke bare utseende som skiller 750én fra tidligere generasjoner. V-twin motoren er erstattet med en åtteventils parallell-twin som leverer 92 hk og 75 Nm. Den er kompakt og lett. En 270 graders veivaksel og ujevn tenningsrekkefølge sørger for at motoren får egen karakter. Eksostonene er finjusterte for behagelig vellyd ved lavt turtall, mens lydbildet preges av mer snerr når turtallet økes.  

Ikke ulikt Honda har de ganske avanserte brytere på venstre holk. Her kreves litt tilvenning, for å finne blinklys og horn mellom de andre knappene. Ved hastigheter på over 56 km/t vil varsellysene blinke ved harde innbremsinger for å advare andre trafikanter bak. Varslingen kanselleres automatisk når bremsingen er over. Alle lys er LED-baserte. Den 5-tommers store farge-TFT-skjermen er oversiktlig og lettlest, og gir deg god informasjon. Som på Africa Twin har instrumentet en liten skygge for å beskytte mot sollys. I tillegg til justering av USER MODE, kan du endre skjermutseende, velge lysstyrke, og favorittfelter. Du kan også velge når displayet skal varsle girskifte, slå av de selvkansellerende blinklysene m.m.  

Transalp har en ny 5 tommers TFT skjerm, som gir deg god informasjon. Sykkelen kan kobles opp mot telefonen din, og du kan administrere telefonsamtaler, e-post, musikk og navigering fra denne.  

Sykkelen er klargjort for Honda Smartphone Voice Control-system, som kobler til førerens Android- eller iOS-enhet mens man er på farten. Det gjør at man kan administrere telefonsamtaler, e-post, musikk og navigering. Et handsfree-sett er nødvendig, og smarttelefonen kobles til instrumenteringen via Bluetooth. 

Ramma på nye Transalp er i stål og bærer full Showa 43 mm USD-gaffel med respektable 200 mm vandring, og med justerbar forspenning. Bakdemperen har også justerbar forspenning og 190 mm fjæringsvei. Ramma er produsert i et stykke, og ikke med noe «bolt-on» bakramme. Hjulene er 21 tommer foran og 18 tommer bak. Sammen med 210 mm klaring under motoren, og en kjøreklar vekt på 208 kg, er dette spesifikasjoner som vitner om at sykkelen er egnet for offroad-kjøring. På bremsesiden er Transalpén utstyrt med doble 310mm skiver foran og en 265mm skive bak.  

TILBEHØR 

Et komplett utvalg av tilbehør er tilgjengelig for XL750 Transalp, inkludert en quickshifter og en lavere sal. For å gjøre det enklere har Honda satt sammen fem pakker som grupperer tilbehøret: URBAN PACK, TOURING PACK, ADVENTURE PACK, RALLY PACK og COMFORT PACK. Gå inn på www.kellox.no for å finne innholdet. Her er det aller meste tilgjengelig. Du kan velge en sykkel med alle pakkene inkludert, eller velge mellom alt tilbehøret som også selges separat. 

På lista over tilbehør finnes disse sidekoffertene.
Veltebøyler og ekstralys

Prøvekjøring:  

Vi i Mc-avisa her ventet spent på denne nye modellen, og hentet den ut hos Kellox dagen etter at de hadde mottatt den. Jeg hadde alliert meg med reisefølge, og planlagt en ekspedisjon som varierte 50/50 mellom grusveier og asfalt. Akkurat det denne modellen er laget for. Når jeg setter meg opp på den slanke høyreiste sykkelen, kjenner jeg med en gang hvor lett den virker. Mitt tidligere bekjentskap med Transalp er fra en tur i Tyrkia i 2014, da jeg leide en 650, som tok meg langs kysten og innover høyslettene i Anadolu. En spennende tur og et trivelig bekjentskap med en av Hondas evighetsmaskiner.  

Selv om setehøyden med sine 850 mm er beskjedent i denne klassen, sitter jeg overraskende bra selv for mine 188 cm. Jeg skrur allikevel av gummibeskytterne for å få enda bedre beinplass, samt stødigere posisjon ved stående gruskjøring. Instrumentet våkner til liv og gir meg god informasjon i det jeg starter opp. En ting jeg liker er at de ulike kjøreprogrammene viser deg hvordan gass, motorbrems, traction og ABS er konfigurert i de ulike kjøreprogrammene. Jeg stiller inn speilene og har god sikt bakover uten at armene mine blokkerer denne. Jeg stropper opp bagasjen for et par dagers camping, og legger av sted mot eventyrveier i Dalsland. En helg med masse kjøring på alle typer underlag. Noe denne sykkelen absolutt bør takle.   

Det er morsomt å kjøre svinger med den nye Transalpen

På asfalt:  

Motoren på Transalpen blir en herlig overraskelse. Kraft, motorbrems, traction og ABS ER definert i fire standard kjøremoduser. Disse er fast definerte, men i tillegg finnes et USER MODE, der du kan gå inn og gjøre endringer på alle disse fire parameterne. Her minner ikke sykkelen mye om sine forfedre. Den akselererer virkelig bra, i tillegg til at momentet kjennes bra ut. Jeg har begynt i standard programmet, og fristes umiddelbart til å sette den i SPORT, noe som blir favorittprogrammet gjennom hele helgen. En hjelpe-/slureclutch gjør at clutch-hendelen er lett å bruke, samt at giringer opp går enklere. Den hindrer dessuten at bakhjulet låses ved hard bremsing og ved raske nedgiringer. På asfalt fungerer Transalpén virkelig bra. Jeg sitter veldig godt, med god kontroll over sykkelen. Kjørestillingen er god både til turkjøring og aktiv kjøring. Motoren er kvikk, og langt over hva jeg forventet. Svingegenskapene er skarpe, sykkelen kjennes stabil og nøytral på slettene. Bremsene fungere bra og er enkle å dosere. Det ble etter hvert ganske stritt for kompisene å holde følge når vi var på de morsomste veiene.  Den lille kåpa gir overraskende god vindbeskyttelse, heller ikke tresmaken kommer før etter flere timer. Demperne på sykkelen fungerer til det aller meste, men slår litt igjennom på skikkelige kuler i asfalten. Sånn må det imidlertid bli, all den tid dette er en sykkel som skal passe lommeboka til mange. De takler imidlertid de fleste utfordringer på en god måte. Kjøreprogrammene fungerer alle bra til sitt bruk. Selv om jeg ikke fikk testet sykkelen i regn, testet jeg dette programmet, som gjorde akselerasjonene veldig «myke». Med forbruk på 0,43 liter per mil gir dette sykkelen en potensiell rekkevidde på 390 km. 

På grus: 

Transalpén leveres med Dunlop Trailmax som taklet underlagene vi teste på en bra måte. For gjørme, sand og gress er disse ubrukelige, men der hører ikke sykler på over 200 kg hjemme om du spør meg. Sykkelen har et «GRAVEL»-kjøreprogram, som vil gjøre gruskjøring ganske udramatisk. Kommer du ut i utfordrende terreng har dette kjøreprogrammet for mye traction aktivert. På enkelte steder kom jeg nesten ikke gjennom terrenget med sykkelen i dette programmet, men her er ikke de fleste allikevel. For erfarne gruskjørere blir derfor prosessene med å få slått av traction-kontrollen unødvendig omstendelig. Dette kan nemlig kun gjøres i «USER MODE». Dessverre nullstilles valgene du gjør hver gang du slår av tenningen. Når jeg fikk stilt inn styret, til litt høyere posisjon, samt justert USER MODE med redusert ABS, 80 % motorkraft og null traction-kontroll, hadde jeg det virkelig morsomt på den nye XL750én. Demperen fulgte underlagene bra, og sykkelen kjentes «lett» ut med passe motorkraft. Skal du legge skikkelige sladder velger du full motorkraft, ønsker du mykere akselerasjoner reduserer du dette. Skulle jeg håpe på noe måtte det være at noen utvikler en eller annen «dongle» som gjør det mulig å slå av ABS, samt at den husker valgene dine i «USER MODE».  

Vi blir virkelig gode venner med den nye Transalpen under testkjøringen. Dette er en sykkel vi trives veldig godt på og som håndterer mange oppgaver. Gruskjøring eller trange svingete asfaltveier; Transalp vil være en pålitelig følgesvenn. 

Testføreren mener:  

At den nye Transalpén vil være riktig turkameraten til veldig mange motorsyklister er jeg lite i tvil om. Denne modellen fyller et stort tomrom mellom Africa Twin og CB500X på en svært god måte. Den kvikke motoren sammen med de gode kjøreegenskapene vil gjøre den til et meget godt valg. Etter fire dager på denne sykkelen var jeg skikkelig betatt, og kunne gjerne kjørt den hele sommeren. Dette er en veldig bra motorsykkel.  

Rundt i byen eller rundt i verden, det dreier seg bare om hvor langt du vil ta den. Transalpén vil være klar, det kommer bare an på deg! 

SPESIFIKASJONER:  

Sylindervolum: 755 cc. 

Effekt: 91.8 hk 

Forbruk: 0.44 l/mil 

Sittehøyde: 850 mm. 

Omdreininger ved maks ytelse: 91,8 hk / 9500 omdr. 

Maks dreiemoment: 75 Nm / 7250 omdr. 

Motortype: Væskekjølt 4-takts, 8-ventils parallelltwin 

Antall gir: 6 

Bensintank: 16.9 

Bremser foran: 310 mm dobbel, tostemplet kaliper 

Bremser bak: 256 mm, enstemplet kaliper 

Demping foran: Showa 43mm SFF-CA USD. 200 mm vandringsvei 

Høyde: 1450 

Lengde: 2325 mm 

Bredde: 838 mm 

Demping bak: Showa monoshock, Pro-Link, 190 mm vandringsvei 

Vekt: 208 kg 

Dekk foran: 90/90-R21 M/C 54H 

Fargealternativer: Mat Ballistic Black Metal, Mat Iridium Gray Metallic, Ross White Tricolour 

Tracer 9 GT+ setter ny standard

Tekst: Kyrre Hagen.     Foto: Yamaha 

Med oppgradering av Tracer 9 GT til GT+ lanserer nå Yamaha sin mest avanserte modell noensinne. Ja denne modellen overgår også de aller fleste konkurrenter i elektroniskutstyrsnivå, med helt nye hjelpemidler. Vi tok turen til solfylte Sardinia for på prøve sykkelen på noen av de beste motorsykkelveiene i verden.  

Yamaha lanserte sin første Tracer 900, i 2014 og endret med dette betegnelsen sportstouring med modellen. Sykkelen hadde en spennende kombinasjon av ytelse og dreiemoment. I tillegg godt komfortnivå. Siden den gangen har TRACER vært en bestselger i klassen og er i dag den nest viktigste modellen for Yamaha. Tracer 900 fikk en oppgradering i 2017, og i 2021 kom den med det utseendet den har i dag. Årets oppgradering dreier seg altså ikke om utseende, men om ny teknikk. Yamaha har med Tracer modellene hatt en ubetinget suksess. 150.000 eksemplarer er solgt av Tracer, fordelt på 700 og 900 variantene. Med disse modellene har Yamaha satt en standard for hva en sportstourer skal være: En motorsykkel med oppreist sittestilling, god vindbeskyttelse og kjøreegenskaper som nettopp er tilpasset både sport og touring. Den 890cc store CP3 motoren har vist seg både driftssikker og hissig, men lar deg også cruise av sted når dette passer. En sykkel for de mest svingete asfaltveiene og samtidig en sykkel for lange turer.  

Sykkelen har vist seg prisgunstig sammenlignet med hva du må betale for tilsvarende modeller fra konkurrentene, uten å få så særlig mye mere. Det er derfor ikke så underlig at Yamaha nå kvesser kniven, og gjør Tracer GT+ til en enda mere attraktiv. Med de nye forbedringene tror vi eierne vil få akkurat det lille ekstra de har ønsket sg pluss litt til.  

Bortsett fra nye farger ser Yamaha Tracer 9 GT+ ved første øyekast ut som den tidligere modellen. Tar vi en nærmere titt oppdager vi snart noen forskjeller. Det som er enkelt å få øye på er den nye TFT skjermen som endelig er på plass. Yamaha som alltid har turt å gå egne veier hadde på forrige modell (og fremdeles på GT varianten), et todelt display som undertegnede aldri ble helt fortrolig med. Det nye instrumentet er mere oversiktlig og ryddig, og gir informasjonen på en god måte. I tillegg har det fått ny funksjonalitet. Det neste vi oppdager (fordi vi får det forklart) er den nye Borch radaren som er nydelig integrert i fronten på sykkelen. Borch er foreløpig den eneste som leverer slikt system tilpasset til motorsykkel, og vi finner tilsvarende system på de mest avanserte modellene fra BMW, Ducati og KTM. Av andre endringer ser vi raskt at bryterne på styreholkene nå er endret, og har blitt mye ryddigere og intuitive. Sete er også nytt, med nye små «putepartier». 

Radar med flere funksjoner 

Den integrerte radaren fra Borch gir deg selvsagt adaptiv cruisekontroll. Avstanden til foranliggende kjøretøy regulerer du enkelt med en egen bryter på venstre styreholk. Denne lar deg regulere avstanden frem til kjøretøyet i ulike tidsintervaller fra 1 og opp til 2 sekunder. (Når jeg tok lappen, for en evighet siden, lærte vi imidlertid at vi skulle holde 3 sekunders avstand til kjøretøyet foran). Avstandsholderen snakker også med sykkelens styringsenhet IMU og tar hensyn til om du er i en sving. Avstandsholderen slås av når blinklyset til venstre aktiveres. Dette betyr at du slår av avstandsholderen når du starter en forbikjøring. Om kjøretøyet foran bremser opp, vil sykkelen automatisk redusere farten, og til og med aktivere bremsene, men kun opp til tre G. Bremser bilen foran kraftigere enn dette, må du selv aktivere bremsene. Yamaha har på denne modellen utviklet et system de kaller UBS (Unified Breaking System). Systemet hjelper deg å bremse korrekt. Både MMR (Millimeter Wave Radar), IMU (Inertial Measurement Unit), SCU (Suspention Control Unit) og ECU (Engine Control Unit) samler informasjon, for å hjelpe deg å dosere bremsene på sykkelen riktig, men systemet aktiveres altså ikke før du selv har tatt i bremsen.  Testpilotene til Yamaha har brukt tusenvis av timer på å utvikle systemet.  

III generasjons quickshifter 

GT+ har fått en ny quickshifter. Denne har også mulighet til å gire ned selv under akselerasjon, eller opp under fartsreduksjon. Dette har ikke vært mulig tidligere, da forrige generasjon kun ga mulighet til å gire opp under akselerasjon, og ned under fartsreduksjon. Den nye quickshifteren har altså ingen begrensninger.  

NY TFT skjerm og betjeningsknapper 

Den nye TFT skjermen er sammen med de nye betjeningsknappene en klar forbedring på GT+ modellen. En ny joystick på venstre styreholk tar deg enkelt inn i de ulike menyene. Joysticken virker i fire retninger, og du bekrefter de ulike valgene med å trykke den inn i midtposisjon. En knapp under joysticken ter deg tilbake. Dette gjør det veldig enkelt å komme inn og gjøre innstillinger på oppsettet av sykkelen. Borte er spesialknapper og dreiehjul. Dette er mye mere brukervennlig og langt enklere å venne seg til. Knapper og brytere her dessuten bak-belysning som gjør de synlige i mørke.  

Den nye TFT skjermen ser enorm ut, men displayet er i virkeligheten 7 tommer. Rundt dette er skjermen sort og inneholder ulike varsellamper. Som alltid skulle jeg ønske at hele skjermen var i bruk og at heller varsellampene var integrert i dette. Layout kan velges mellom tre ulike utseender, som egentlig virker ganske like.  

Skal du ha fult utbytte av TFT skjermen må du laste ned to apper; Yamaha´s My Ride og Garmin Motorize App. Deretter må du og koble mobilen din til sykkelen både med enten Wifi eller Bluetooth. Etter dette får du en rekke funksjonaliteter som blant annet navigasjon på skjermen. I tillegg kan du dele ruter, se værmelding, eller få opp ulik informasjon om kjøringen din. Garmin appen er et abonnement, men vil være vel verd pengene.  

Dempere og kjøremodus 

Som på forrige modell har sykkelen fire kjøremoduser. Tre av disse SPORT, STREET og RAIN er fast definerte, men gir deg mulighet til å slå av BC (Breake Control), eller slå av quickshifter enten opp, ned eller begge deler. I et Custom program kan du sette opp det meste etter eget ønske. Her kan du justere motorrespons, traction, brems i kurver, forhjuls «lift» kontroll, dempere og quickshifter.  

Demperne fra Kayoba er elektronisk justerbare. Disse har to programmer som er tilknyttet de ulike kjøremodusene. A-1 vil være for normal kjøring (SPORT eller CUSTOM), mens A-2, vil gi deg mykere dempere (STREET, RAIN eller valgfritt på CUSTOM). Nytt er det at demperne også påvirkes av radaren og det nye UBS systemet. For å si det enkelt påvirker alle sykkelens styringssystemer demperne.  Forspenningen kan justeres manuelt både foran og bak. Bakdemperen med et hjul på venstre side over svingarmen, mens på foran justeres forspenningen med en skrue på toppen av hver demper. I tillegg kan bakdemperen stilles fra hard til mykere, med en skrue inn på demperes høyre side.  

Prøvekjøring 

Vi er som sakt på Sardinia for å testkjøre sykkelen på veier som virkelig kan utfordre både sport og touring. Gjennom det runde grønne landskapet ligger kilometervis av flotte motorsykkelveier. En orgie av svinger. Syklene vi får utlevert er i utførelsen Power Gray. En fargevariant som absolutt kler modellen. Alle syklene er dessuten utstyrt med sidevesker som er standard og hver rommer 30 liter. Disse er slanke med pene lakkerte paneler på sidene. Hver veske har plass til en helhjelm og er montert på et flytende bæresystem. Utover dette ser sykkelen i hovedsak ut som før, med de endringene vi tidligere har vært igjennom. TFT skjermen våkner til liv i det vi vrir om bryteren, og knapper og brytere virker langt mere logiske enn på den tidligere GT modellen.  

Motoren starter med et herlig lite brøl og snart er vi på vei gjennom det herlige Sardinske landskapet. Jeg sitter godt oppreist og har herlig oversikt forover og i speilene bakover. Vindskjermen som enkelt kan justeres opp og ned passer best for meg best i nederste posisjon. Der gir den minst turbolenser. Sete kjennes en anelse bedre ut enn på GT modellen. Det tar ikke langt tid før det begynner å svinge skikkelig, og jeg setter sykkelen i SPORT. De 17 tommer store hjulene gjør denne sykkelen enkel å håndtere på spagettiveiene. Demperne er passe stive for meg i standardoppsettet (A1) og sykkelen har flott kontakt med underlaget gjennom hele dagen. Når tempoet går litt ned setter jeg sykkelen i STREET og opplever klart forskjellen på demperoppsettet. Begge programmene fungerer godt til sitt bruk.  

Å dra sykkelen ut på girene er en skikkelig opptur. Motorlyden får deg til å smile, og den er skikkelig dra-villig helt fra bunnen. Sykkelen har Crossplan fordelingen på veiv. Dette innebærer ulike tenningsintervaller mellom sylindrene og trøkk på veiva ved at krefter overføres til denne i flere omganger. Resultatet er skikkelig drag i motoren. Jeg tenker at tresylindra motorer kanskje er det mest optimale på en motorsykkel som dette. Den nye quickshifteren fungerer utrolig bra, langt bedre enn den forrige.  

Forrige gang jeg testkjørte Tracer 9 GT, var faktisk første gangen jeg kjørte en Tracer. Den oppreiste sittestillingen gjorde at jeg hadde forventinger i retning av adventure egenskaper. Denne gangen føles alt mere riktig. Dette er virkelig en sportstourer med helt andre egenskaper. Gode kjøreegenskaper, kjapp akselerasjon og kvikk og stabil i svingene. I tilegg bremser som er lette og dosere under alle forhold. Disse tar deg raskt og effektivt ned til 0 kmt når du trenger det.  

Vi kjører et godt stykke på motorvei for å teste den nye adaptive cruisekontrollen. Denne fungerer bra og jeg blir overrasket over hvor nøyaktig den virker. Når du ikke lenger har noe foran deg akselererer den effektivt opp til innstilt fart, og når farten på kjøretøyet foran reduseres, tar den deg behagelig ned i hastighet. 

Testføreren mener: 

Oppgraderingene fra vanlig Tarcer GT til GT+ tar virkelig denne sykkelen opp til nye høyder. Instrumenteringen og bryterne er mye mer brukervennlige og logiske en tidligere, og den nye skjermen fungerer utrolig godt. Den nye generasjonen quickshifter fungerte glimrende, og hadde aldri noen utfordringer under testturen. Adaptiv cruisekontroll er noe som er svært behagelig og vanedannende når du først har vent deg til dette. Jeg mener Yamaha virkelig har lykkes med oppgraderingene på denne modellen. Nå er det heller ikke tilfeldig at de gjør dette på en modell de vet vil selge i bøtter og spann også i årene fremover.  

SPESIFIKASJONER: 

Pris:                                        Kr. 229,900,-  

Farger:                                 Power Grey  og Yamaha Icon Performance farger og grafikk. 

Motordetaljer                  Væskekjølt, 3 sylindre, 4-takt DOHC 

Slagvolum                           890cc 

Boring/ slaglengde:         78 mm/ 62.1 mm 

Kompresjonsforhold      11.5:1 

Effekt                                   119 hk 

Moment                             93 Nm 

Girkasse                              Konstant utveksling, 6-trinns 

CO2 Utslipp                        116 g/km 

Drivstofforbruk                5l/100km 

Drivstofftank                     18 Liter 

Kraftoverføring                Kjede 

Fjæringsvei Gaffel           130 mm 

Fjæringsvei Bak                137 mm 

Bremser foran                  Doble hydrauliske skivebremser, Ø 298 mm 

Bremser bak                      Hydraulisk skivebrems, Ø 245 mm 

Dekk Foran                         120/70Z R17 M/C 

Dekk Bak                             180/55Z R17 M/C (73W) 

Akselavstand                    1500 mm 

Setehøyde                         810 mm – 825 mm 

Kjøretøyvekt                     223 kg