Vi tester Benelli TRK 502

Tekst: Kyrre Hagen

Foto: Kyrre Hagen, Brake in Italy og Benelli

Viste du at det eldste gjenlevende europeiske merket i produksjon heter Benelli. De har akkurat sluppet en adventure sykkel som lyder navnet TRK 502. Å teste denne Italienske skjønnheten i Norge var ikke mulig. Vi satte derfor kursen til den solfylte Adriaterhavskysten ved Pesaro, der merket har sin opprinnelse. Nå skulle vi finne ut hvorfor ikke Italieneren selges her på berget.

Vi møter opp på Benelli-museet i Pesaro, her det italienske merke har sine røtter. Den første Benellién ble lansert her i 1919. Det ble suksess og på det meste ble det produsert 300 sykler om dagen. I dag er produksjonen flyttet til Kina og lokalene vitner kun om gammel storhetstid.

Er vel ingen tvil om hva Benelli forsøker å kopiere
Frekk eksospotte

Rekka med sykler ser ved første øyekast ut som BMW GS 1200er. Designet er lekkert og står ikke noe tilbake for originalen. Jeg klyver opp i salen. Den er forbausende lav; kun 80 cm. Dette må være perfekt for en lav fører. Til tross for sin beskjedne setehøyde er det en ganske god klaring mellom motor og bakken. Jeg kjenner på sykkelen og blir overrasket over vekta. Dette er en 500, men veier som en 1200. Designet er det ingenting i veien med. Liker du adventure, liker du utseendet på denne. Bred og fin tank. Pen lykt med en rekke led lys på undersiden. Vindskjermen ser effektiv ut. Veltebøyler, bagasjebrett og koffertholdere virker svært robust. Motoren ser fin ut, med et blankt pent Benelli-emblem på sidene. Eksospotta kommer frekt til syne på venstre side. Så langt alt vel. Jeg får utdelt en elegant liten nøkkel, som kan foldes sammen. Endelig skal sykkelen prøves.

Flotte deksler med Beneiil-merke på hver side av motoren
Katastrofale fjæringer. Disse henger rett og slett ikke med. Når sykkelen presses mister du kontakten med underlaget

Vi legger ut på en lengre test-tur i Marche regionen. Temperaturen er nydelig, 29 grader og lettskyet. Kornåkrene står modne og gule langs veiene. Blå druer henger klare til innhøsting på druerankene. Motoren på 502 viser seg, ikke uventet, å ha store begrensninger i forhold til effekt. Her blir det mye giring. Vi nevnte vekta. Den er på ufattelige 235 kg. Det er mye på en 500 og den er merkbar fra første meter. Girkassa er imidlertid presis og fin. Veien blir mere svingete og følget med motorsykkel-journalister setter opp tempoet. Det er ikke stas å komme sist i dette følge. Etterhvert som farten økes kommer flere begrensninger frem. En av dem er sykkelens bremser. De er særdeles tamme. Flere av syklene har svært lang svampaktig vandring på bremsehendelen. Det er rett og slett farlig. En av journalistene klager på grepet og kikker på dekkene. Disse er det imidlertid ingenting i veien med. Det er fjæringen på denne sykkelen som er det største problemet. Den henger ikke med og sykkelen mister fullstendig kontakten med underlaget.

Komfort.

Setehøyden er lav og etter litt kjøring, tenker jeg at sittestillingen kan sammenlignes med en gammel Virago. Også styrevinkelen minner om en chopper. Gaffelen er alt for slak etter min mening. Sykkelen legger framhjulet fort litt ekstra over i sving. Displayet på sykkelen er oversiktlig og så i utgangspunktet veldig bra ut. Under kjøring oppdager jeg at vinkelen er helt feil. Dette peker for mye mot himmelen, noe som skaper mye refleksjoner i glasset. Vindskjermen på sykkelen er svært bra, og kaster vinden effektivt vekk fra føreren. Også vindavviserene på styret fungerer.

Etter en kaffestopp i den gamle delen av Urbino fortsetter turen mot Arezzo´s olivenlunder. Dette området er svært vakkert. Veien er i partier god og jeg tør å presse sykkelen litt mere. Det skal imidlertid ikke så mye til før fotpinnene skraper i asfalten gjennom hårnålssvingene. Denne sykkelen egner seg best til rolig turkjøring der du nyter landskapet i et rolig tempo. Men da fungerer den greit.

Hva har skapt den store vekta?

Leveres i Koksgrå, rød og hvit

Etter å ha studert 502én nøyere, kan noe av vekta forklares. I svært mange deler er kraftig stål benyttet i stedet for aluminium, eller andre lette materialer. Dette er billige materialer og nesten alt er laget i samme rørdiameter. Sykkelen er billig. Under 6000 euro må du betale her i Italia. Mye sykkel for pengene? På en måte, men bortkasta penger spør du meg.

Konkurrent her hjemme:

Vi tester på den historiske Flamina veien fra år 220.

Jeg har tidligere kjørt en Honda CB500X, og hadde på mange måter forventet at denne sykkelen hadde lignet litt på denne kjøremessig. Det gjør den ikke. Hondaén blir reneste racersykkelen med fine kjøreegenskaper til sammenligning. Den er lett å manøvrere og ville knust Benellién i en sammenlignings test.

Testføreren mener:

Med 235 kg, er ikke dette noen offroader

Ikke mye minner om merkets glansdager ved denne sykkelen. Riktignok er den fin å se på men kjøregleden blir raskt borte når du setter deg i salen. Denne byttes raskt ut med kjedsomhet over en motor, som ikke er i stand til å dra i gang sykkelen, på den måten du ønsker deg. Når du først har fått sykkelen opp i fart erstattes kjedsomheten med frykten for om du klarer å holde sykkelen på veien. Klarer du dette erstattes denne frykten med redselen for om de dårlige bremsene klarer å stoppe denne blytunge doningen. Trenger vi en slik sykkel i Norge? Svaret er etter min mening nei. Benelli har gått fra å være en sofistikert italiener, til å bli en billig kineser. Ikke ulv i fåreklær men får i ulveklær.

Spesifikasjoner

Motor:                                 Paralelltwin, vannavkjølt, 4 ventiler pr sylinder. Tilfredsstiller Euro 4

Slagvolum:                         500 cc. Boring og slaglengde; 69 x 66,8 mm

Kompresjon:                     11,5:1

Effekt:                                  35 kW (47,6 hk) ved 8500 omdreininger

Dreiemoment:                 46 Nm (4,6 kgm) ved 6000 omdreininger

Bensinforbruk:                 3,9 l/100km

Antall gir:                            6

Kraftoverføring:               Kjededrift

Fjæring foran:                   50 mm opp ned gaffel med 145 mm fjæringsvei

Fjæringsvei bak:               Senterplassert justerbar demper med 45 mm. fjæring

Bremser foran:                 Dobble flytende skiver ø320 mm 4 stempler og ABS

Bremser bak:                     Enkel skive ø260 mm, med enkel stempel og ABS

Framdekk:                          120/70 – ZR17 M/C 58W

Bakdekk:                             160/60 – ZR17 M/C 69W

Lengde:                                  2200 mm

Sittehøyde fører:             800 mm

Aksel avstand                    1525 mm

Bakkeklaring                      190 mm

Vekt kjøreklar                   235 kg

Tankvolum                         20 liter (3 liter reserve)

 

Motor og smaker i Pesaro

«break in moto»

Tekst: Kyrre Hagen .  Foto: Kyrre Hagen, break in Italy.
Mc-avisa nr. 10-2017
Vi er på tur med «break in Italy, og følger deres turopplegg «break in moto»

Fra å bukte seg gjennom høstgule korn- åkere, og forbi overmodne drueranker, endrer landskapet seg dramatisk. Veien snirkler seg inn i en trang dal. Her nede under flere lag med veidekker, ligger den gamle romerske Via Flaminia Route. Denne eldgamle veien ble anlagt i år 220. Vi er på historisk grunn, men akkurat nå bobler blodet av å få kjøre på disse herlige Italienske veiene i begynnelsen av september.

Vi kjører langs gule kornåkre, og moden drueranker

Vi befinner oss i Pesaro Urbino provinsen på midten av Italia. Et område perfekt for den som ønsker å kombinere flotte motorsykkelveier med god mat, landskap, strandliv, kultur og vin. Men her er også masse motorhistorie, både ny og gammel. Dette er et område som har mye å by på, og som langt fra alle kjenner til. Mange av oss nordmenn elsker Italia, gjennom turer på motorsykkelen til alpene og den Italienske rivieraen. Men Italia har så mye mer å by på. En del av dette ville den Italienske turoperatøren «break in Italy» vise oss da de tok oss med til Marcheregionen, i begynnelsen av september. De kaller området sitt – Land of wheels. Vi ble nysgjerrige og ble med på tur. La det være sagt først som sist, vi ble ikke med som vanlige deltakere, men fikk smakebiter av hva området og tur-aktøren kan tilby.

Etter å ha gått på flyet hjemme i et forferdelig regnvær, var det nydelig å kjenne den italienske sensommerlufta på 29 grader slå i mot oss i Bologna. Kjøreturen fra flyplassen til Pesaro er på ca. 1 time og 45 minutter. Vi hadde imidlertid sneket oss til noen ekstra dager og besøkte nydelige byer som Venezia og Ravenna, før vi satte kursen mot Toscana og ankom Pesaro etter et himmelrike av svingete motorsykkelveier.

Benelli

Europas eldste motorsykkelmerke i produksjon

Første stopp ble Benelli-museet som ligger midt inne i gamlebyen i Pesaro. Benelli presenterte sin første motorsykkel i 1919. Museet forteller en fantastisk historie om en enke; Teresa Benelli, som satset hele familieformuen for at hennes seks sønner skulle få et stabilt arbeid.

Museet i Pesaro er vel verd et besøk

På det meste ble det produsert rundt 300 motorsykler om dagen. Historien er lang, og omfatter både eierskifter, oppkjøp, krig og produksjonsstans. Museet er en liten perle. Det å komme inn på museet er en flott opplevelse. Elegant og lekkert kan du spasere rundt i de gamle lokalene der de flotte syklene er utstilt. På gulvet finner du en blanding mellom topp moderne motorsykler som TNT og Tornado, til elegante klassikere fra en svunnen tid. Som andre europeiske produsenter fikk Benelli smake på den japanske konkurransen på slutten av sekstitallet. Benelli svarte med å utvikle flere motorer, deriblant den legendariske 750 sei, med seks sylindre. Verdifulle sjeldne eksemplarer i dag. Det er en hyggelig stemming på dette sjarmerende museet, og vi kan bare anbefale et besøk.

Museumsdirektøren, og den gamle racerføreren Eugenio Lazzarini
Halvard Mehren og Cecilie Tørnkvist er norske Benelli-entusiaster, på besøk i Pesaro

For uten Benelli-museet, er denne gamle bydelen i Pesaro svært sjarmerende, med sine trange gater og sitt vakre torg. Inne mellom gatene stopper vi opp utenfor huset til den kjente Italienske komponisten Gioacchino Rossini, som i sin tid komponerte hele 39 operaer og en rekke andre musikk stykker. Disse små Italienske byene har mye kultur og historie.

Mere sexy blir det ikke

 

Med Benelli til «Rossi village»

Fartsgrensen i Tavullia er naturligvis 46

Vi får utlevert sykler og finner veien ut av Pesaro. Veiene er smale og innbydende. Vi befinner oss i et område av Italia som har oppfostret utallige kjente motorsyklister. Her trente gamle gutta til løp på de samme svingete veiene vi kjører. Vi kjører inn i Tavullia; Valentino Rossi´s by. Gule plakater, flagg og bannere møter oss på alle hushjørner og lyktestolper. Selv autovernet er dekket i gult med tallet 46. Fartsgrensen i denne byen er selvfølgelig 46. Her holder den offisielle fanklubben hans til. Det har vært moto GP-løp i San Marino, og byen er overfylt med tilhengere. Køene inn i butikkene er lange.

Det er artig å se godt voksne menn og damer vandrer rundt i supporter effekter.

Alt fra unge til gamle, gutter som jenter. Det er artig å se godt voksne menn og damer vandrer rundt i supporter effekter. Vi nøyer oss med en gul VR-46 iskrem som smaker aldeles fortreffelig. På veien fra Tavullia kjører vi også forbi «ranchen» til Rossi. Vi kan tydelig se racerbanen hans som ligger på eiendommen.

Eugenio Lazzarini og Guido Manzini

Lunsj med legender:

Motorsykkelturene til den Italienske turoperatøren kaller de «break in moto». I tillegg arrangerer de «break in vine» og «break in food». Litt av innholdet på turene er derfor å servere tradisjonsrike italiensk mat, med tilhørende vin. Vi stopper på en taverna som ligger langs «Panorama rout». Stedet ligger med en fantastisk utsikt ut mot Adriaterhavet, høyt oppi fjellsiden. Interiøret vitner om at eieren er mere motorsykkelinteressert en gjennomsnittet. Maten som serveres er lokal. Rettene er mange og smakfulle. Nydelig lokal vin serveres, men det kan dessverre kun bli en smaksprøve i dag.

Denne regionen har oppfostret mange legendariske racing-førere. Paolo Campanelli, Eugenio Lazzarini og Guido Manzini er bare noen av de som møter oss til lunsj. Sistnevnte er ikke bare selv en legende, med har oppdaget og fått frem førere som Loris Capirossi, Valantino Rossi, Andrea Dovizioso med flere. Velkjente fører for racing interesserte. Disse karene forteller oss om forholdene fra gamledager. Ved å reise på en «brak in moto» – tur kan du selv få oppleve lunsj med legender.

Giancarlo Morbidelli

Morbidelli:

Vi kjører serpentiner svinger og nyter en fantastisk utsikt ut over Adriaterhavet, før turen igjen går til Pesaro. Inne på et industriområde i utkanten av byen stopper vi utenfor gamle fabrikkbygninger.

På et støvete gammelt kontor henger verdensmestertitlene på rekke og rad.
På midten av syttitallet tok Morbidelli 4 verdensmestertitler. Både i 125 klassen og i 250 klassen vant syklene verdensmester tiler.

Morbidelli står det på de gamle bokstavene på utsiden. Vi loses inn på et støvete gammelt kontor dekorert av innrammede diplomer, plakater, avisutklipp og gamle hjelmer. Det er som å komme tilbake på begynnelsen av syttitallet. Her møtes av selveste Giancarlo Morbidelli. Fabrikken produserte maskiner til møbelindustrien og Giancarlo brukte overskuddet til å finansiere sin racing interesse. 100kvm var avsatt inne i produksjonslokalene til å konstruere og produsere racing sykler.

. I 1994 konstruerte Morbidelli verdens dyreste motorsykkel. En V8 på 847cc.

Det ble fantastiske maskiner, som på midten av syttitallet tok 4 verdensmestertitler.Både i 125 klassen og i 250 klassen vant syklene hans verdensmester tiler. I 1994 konstruerte Morbidelli verdens dyreste motorsykkel. En V8 på 847cc. Prisen ble imidlertid så høy at det ikke var mulig å masseprodusere sykkelen.

Giancarlo Morbidelli. På veggen bak, samme mann fra et veteranløp

I dag er både produksjon av maskiner og motorsykler lagt ned, og det gamle fabrikklokalet huser et fantastisk motorsykkelmuseum som viser besøkende Morbordellis tidligere meritter. Utstillingen omfatter mye mere en Morbidellis egne sykler. Her er totalt 350 strøkne motorsykler utstilt. Den mest fantastiske samlingen undertegnede noen gang har sett. Et must å besøke for alle motorsykkelinteresserte. Mye av samlingen består av løpssykler, fra nytt til gammelt. Men også klassiske sykler fra alle årsklasser. Den eldste fra 1904.

Denne sjeldne Ducatien, har ikke Ducati selv en gang

Det er en rekke sjeldenheter her, blant annet et eksemplar av Ducati, som ikke fabrikken engang selv har.

Det flotteste motorsykkelmuseet vi noen gang har sett
Valentino Rossis første vinnersykkel
Turbo er ikke noe nytt

Det finnes i tillegg en rekke andre museer i området. Turoperatøren har også tilgang til en rekke private samlinger som ikke er åpent for allmennheten. Om du ønsker kan du få en skreddersydd tur med besøk på steder svært få har vært. Vi er heller ikke langt til museene til Ducati, Lamborghini og Ferrari. Ønsker du selv å kjøre en slik sportsbil er det mulig å leie en Ferrari eller Lamborghini, for å kjøre på bane eller landevei. Motoropplevelser står i kø i dette området, det er bare å velge.

Giro dei Marche

På dag nummer 2 er det lagt opp en skikkelig rundtur i Pesaro Urbino provinsen. Vi kjører flotte svingete veier langs gule modne kornåkere. Vinrankene er overmodne av mørke blå druer som venter på å høstes. På høydene rundt oss ligger små italienske festningsbyer.

Urbino. Byen er på UNESCO´s verdensarvs liste

Vi kjører mot Urbino som blir dagens første stopp. Her nytes cappuccino, lokalt bakte småkaker og croissanter på torget. Bortsett fra moderne kaffemaskiner har svært lite forandret seg her de siste århundrer. Urbino står på UNESCO´s verdensarvs liste, da byen representerer det fremste av arkitektur og kunst fra renessansen. Mursteins bygninger, omkranser torget av brostein, og byen omkranses av borger og tårn. En flott kirke ligger inntil torget. Slitt teglstein, preget av tidens tann, dekker takene på bygningene. Akkurat slik du forventer av en slik gammel italiensk by. Det er neppe noe sted i verden der verneverdige bebyggelser ligger så tett som i dette området. Landskapet rundt oss er frodig grønt, med innslag av gult, rødt og blått. Det går mot høst, men det er nydelig. Ferden vår fortsetter så vidt på utsiden av provinsen, og vi skuer utover Arezzo`s olivenlunder før kursen dreier tilbake. Veiene er utrolig svingete, asfaltdekke varierende. I den lille byen Apecchio får vi smake lokalt øl, skinke og ost.

Dessverre kan vi bare smake litt på det nydelige lokale ølet

Det smaker godt. De vet virkelig å plukke ut det beste i provinsen. På nordsiden av Acualagna endrer landskapet seg dramatisk, og vi kjører inn i en storslagen ravine. Elva har gnagd seg dramatisk ned i terrenget gjennom tusener av år. Under oss har vi den gamle Flamina veien fra år 220. Dette var ruten som knyttet Rom til byene langs Adriaterhavet. Vi er på historisk grunn på en av de eldste veiene i verden. Denne dagen har vi fått en rundtur i provinsen, men et raskt blikk på kartet viser at området har mange veier som virker svært interessante.

break in Italy

Vi er i den grønne fjellkjeden sør for Posletta, som kalles Appeniennene. Tur-operatøren ønsker å gi oss nordboere en liten smakebit av området Pesaro som ligger her mot den Italienske østkysten. Motor mat og vin er tema. Begynnelsen av september er kanskje en av de flotteste tidene å kjøre motorsykkel på her. Men turene arrangeres fra tidlig på våren. Hva kan så denne turoperatøren tilby: Svaret er nær sagt hva du måtte ønske. De er eksperter på å legge opp turer etter kundens ønsker. Om du har noen dager tilgjengelig kan dette være en svært effektiv måte å få med seg det beste av dette område. Med deres ekspertise får du noe mere enn hva vanlig ferierende kan klare å få ut av et slikt opphold. Området er interessant både med hensyn til historie og steder å besøke. Landskapet er kupert og frodig. Veiene svingete. Med en av «break in moto»-turene tror vi forutsetningene for en spesiell tur er de aller beste. Operatøren legger ikke bare opp turer lokalt i området. Det er ingen problem å legge opp en lengere tur for å få med seg mere av områdene her nede. Veiene inn i Toscana er en mulighet, alpene en annen. Turene kan kjøres med egen eller leid sykkel, og med eller uten guide. Guidene våre var svært vennlige. Du får en følelse av italienske tilstander, men ikke mere enn at det er sjarmerende. Vi ble tatt godt vare på. Ved leie av sykkel kan operatøren skaffe det du måtte ønske. Nye eller gamle klassiske sykler. Ønsker du for eksempel å kjøre en gammel sekssylindret Benelli SEI, er dette mulig. Ble du nysgjerrig? Informasjon og kontaktinfo finnes på www.breakinitaly.com

Benvenuti in Italia

Eksempel på tur opplegg

Dag 1: Ankomst Pesaro. Lunsj i gammel taverna på hovedtorget. Ettermiddagstur i innlandet: Candelara, Novilara, Ginestreto, Mombaroccio. Stopp i Cartoceto for å smake på olivenolje, kjøttpålegg og ost …. Videre langs den gamle romerske Flaminia-gaten til Fano. Her får du smake på Moretta, den tradisjonelle fiskernes drikke. Middag på hotellet. 2. dag

Dag 2: Tur til Urbino kjøring langs den fine Foglia-dalen. Besøk i og den gamle historiske byen Urbino. Lunsj med «crescia og casciotta» (flatbrød og ost), så videre til Urbania, Piobbico, Apecchio og Bocca Trabaria. Ankomst til San Giustino og stopp for lunsj. Videre til Città di Castello og Bocca Serriola. Retur til Pesaro. Middag på favorittbyen til de lokale motorsyklistene.

Dag 3: Morgen besøk på Benelli museumet. Deretter motorsykkel til Tavullia, med lunsj på en lokal restaurant som tilhører Valentino Rossi. Besøk på den offisielle fan klubben ….. Turen fortsetter langs panoramaveien som fører fra Gradara til Casteldimezzo og Fiorenzuola di Focara: en spennende rute fra land til sjø- Mye svinger, og mye opp og ned.

Pris: Fra € 200,00 per person (grupper på minst 5/6 deltakere) som stort sett dekker hoteller og måltider. Motorsykler og guide kommer i tillegg.

 

På tur med Kyrre