Det umulige

Sidevognsprosjektet ble bedre enn forventet, vi har forsøkt å dokumentere ombyggingen. Samboeren til min gamle mor, Øyvind på 82 år var blitt innkalt til å gjøre beregninger, og Bulle hadde motvillig måtte forsterke ett av festene.

12.12.2012 sendte vi derfor inn en forhåndsgodkjenning av ombyggingen. En forhåndsgodkjenning i etterkant…. Taktikken med bedre med tilgivelse, enn tillatelse, hadde blitt forkastet. Her måtte vi nok være mere taktiske. Søknaden besto av ett utfylt skjema fra Statens Vegvesen, en 4 siders beskrivelse av ombyggingen, beregningene til Øyvind, og en rekke fotos av sidevogn og gaffel for å dokumentere at dette var komponenter som ville holde. Etter noen uker fikk jeg svar fra mr. Weberg, senior ingeniør på biltilsynet, som fortalte at saken var oversendt SFOOR (Statens vegvesen sin spesialistgruppe for ombygde, oppbygde og reparerte kjøretøyer), for uttalelse.

Vinteren var som de fleste husker lang, og med mye snø. I april fikk jeg imidlertid svar fra Mr. Weberg. I brevet sto det at ombyggingen kunne godkjennes på noen vilkår. Deriblant at jeg måtte dokumentere hvilke vekt sidevognen var godkjent for. Videre måtte jeg fremlegge dokumentasjon fra produsenten av forgaffelen, at denne var godkjent for motorsykkelen. Begge deler komplett umuig. Wasp har aldri produsert noen dokumenter, det har heller ikke EML. Dette er komponenter som er utviklet gjennom prøving og feiling, og vanvittige belastninger på crossbanen. Dokumentasjonen virket derfor meningsløs. Jeg kontaktet EML Norge, og snakket med ansvarlig Bergenser. Han virket til å begynne med interessert i å hjelpe meg, men sa høflig at dette ville nok bli litt vanskelig, og etterpå hørte jeg ingenting fra han. Like langt med andre ord.

Du jeg tror bare jeg kjører ned på biltilsynet å viser Weberg sykkelen sa Bulle. Vi fikser litt på festene så de ser enda sterkere ut, så prøver vi. En svært risikabel plan. Vi kunne risikere pålegg og tilbakeføring til original stand. Bulle hadde funnet ut at han skulle flytte til Drammen, og vi måtte vente med små fixs, til han var etablert i Peder Buchs gate, i Drammen.

Dagen kom, og Bulle dro avgårde. Jammen fikk han tak i Weberg også. Har du sykkelen her da sa Weberg…. Bulle ringte meg senere på dagen. Du jeg har en god nyhet og en dårlig sa Bulle. Hvem vil du høre først. Jeg ville høre den dårlige først. Du må bygge om blinklyset ditt sa Bulle, og jeg må sikre boltene på sidevogn og framgaffel. Og den gode nyheten??? Weberg vil godkjenne sykkelen din på fredag (21.6.2013). Dette er en sensasjon forklarte Bulle. Weberg hadde vært i kjempeslag, og syntes ombyggen så svært så fin ut.

Etter en kveld i den nye garasjen til Bulle, var ting klare. Blinklyset ble flyttet ut på vogna, og cenon-lysene som jeg hadde montert ble erstattet med originale. Bulle hadde alt sikret boltene. Nå fikk det briste eller bære. Fredagen kom, og Weberg dro på seg kjøredressen. Bulle hadde stablet hele kassa på vogna full av strøgrus, for å unngå at Weberg velta under eventuelt prøvetur. Vi hadde håpa på styrtregn, men det var opphold, og prøvetur var derfor ikke til å unngå. Bulle instruerte Weberg så godt han kunne om sidevognskjøring, og det er vel ingen i Norge som vet mer om dette enn akkurat han. Weberg dro av gårde, og tilbake sto Bulle å venta. Det varte å rakk. Weberg var som sunket i jorden, hva var skjedd….. Etter en stund kom Weberg tilbake. Jeg gjorde som du sa, sa Weberg. Jeg har kjørt svinger, bremsa, kjørt fartsdumper, sakte og fort. Eneste bemerkningen på sykkelen var litt dårlige bremser. Ikke ukjent på modeller fra åttitallet. Disse skylder nærmest bremser sammenlignet med dagens nye sykler. Bulle fikk beskjed om at jeg kunne stikke bort på Biltilsynet til uka å hente nytt vognkort. Åsså hadde det jo vært kjekt med ett speedometer som virka da mente Weberg. Det ligger her, sa Bulle, og dro ett opp fra sidevogna, vi har bare ikke rukket å montere det. -Ja da så, sa Weberg.

Nå har det altså skjedd, Sykkelen er godkjent, som første ombygde sidevogn på flere år i Norge. Bulle er ikke så lite stolt, og lurte på om det var plass i lavo`n min på primustreffet til vinteren. Nå føler jeg at eventyret virkelig kan begynne…….