Tekst: Kyrre Hagen Foto: Kyrre Hagen og Lenka Leginova

Arkitekten og Kenny Dundee hadde tatt julen i Afrika. De hadde startet i Nairobi i Kenya, og deretter fortsatt inn i Uganda. De hadde kjørt mellom sjiraffer, elefanter og sebraer. Ved Victoriasjøen hadde de sett Nilens innløp, og nå hadde de satt turen mot den store finalen – Maasai Mara Nasjonalpark. 

I forrige del leste du at Kenny og Arkitekten hadde reist tilbake til Kenya for å feire nyttårsaften i Narok. Arkitekten hadde nemlig funnet ut at denne byen var et serdeles bra sted å feire nyttår. De hadde funnet det beste hotellet i byen, og Arkitekten hadde insistert på å få den beste utsikten – og dermed ble det en suite. Hotellet viste seg å være veldig bra i afrikansk målestokk. 

Etter middag i restauranten var det klart for afrikansk nyttårsfeiring. På hotellet hadde de rigget telt, og leid inn band for anledningen. Alle satt pent og pyntelig rundt bordene sine og hørte på musikken. Arkitekten ville danse, men ingen andre gjorde tegn til å entre dansegulvet, derfor svingte Kenny henne rundt inne i baren, bak orkesteret. De få gjestene som satt der inne var imponerte. 

Presis kl 24 startet et fyrverkeri fra taket, og når det var ferdig ble det endelig skikkelig fart på dansegulvet. Alle gjestene danset til afrikanske rytmer. Kenny, som hadde vært ganske så fornøyd med måten han hadde ført Arkitekten inne i baren, forsto raskt at han kom til kort her blandt afrikanerene, men det stoppet dem ikke fra å bli med på festen. 

Ankomst hos maasaiene

Litt utpå neste dag ankom de Maasai Mara. De traff verten, men i stedet for å bli innlosjert på hotell, fikk de et eget lite hus. Arkitekten og Kenny så på hverandre. Her stemte hverken posisjon eller bilder med realitetene. Bestillingen var gjort på Booking.com, og alle fasiliteter var beskrevet som om de skulle bo på hotell. Kenny ble midt sagt skeptisk,og det gjorde ikke saken enklere at verten var en guttunge på 19 år. Når ingenting stemte var Arkitekten mest bekymret for safarien de skulle ut på dagen etter. De sendte noen meldinger til verten, og fikk bilder av bilen som skulle brukes. Dette var heldigvis en safaribil, litt tilårskommen riktignok, men en rigget Toyota Land Cruiser. 

Masai kulturen

Det neste som sto på programmet var besøk i en masai landsby, som verten hadde avtalt for dem. Han hadde skiftet, og var nå en ekte masai. De trasket til fots til landsbyen, og når de hadde betalt startet oppvisningsdansen. En ung masai viste dem rundt, og fortalte om levesettet til masaiene. 

Visste du for eksempel at en masai kan ha opp til 10 – 15 koner. Her er det er status å ha mange koner, mange barn og mange kuer. Og det hjelper ikke med bare en av de tre – en mannn skal ha mange av alle de nevnte. I gamle dager var du ikke en skikkelig masai før du hadde drept en løve. Det er det heldigvis slutt på. Under dansen hopper noen av masai mennene veldig høyt. Dette er en måte å vise styrke og hvor spenstige de er, slik at de er attraktive for damene. Når de så er gift må kona bygge et hus til mannen for å vise at hun elsker han. Alle konene har dermed sine egne hus, og mannen bytter på hvor han vil bo. Dersom døra er stengt når han kommer betyr det i realiteten at kona har besøk av en annen mann, men det er helt greit blandt masaiene. Villkåret er at kona ønsker dette, og at mannen er i passende alder.

I tillegg er det kona som gjør 75% av alt arbeide, og ofte har hun deformasjon i hode etter all vannbæringen. Masaiene lever i store grupper der husene ligger i ring, med gjerder på utsiden. Om nettene drives husdyra inn i denne sirkelen, og er slik beskyttet mot rovdyrene i området. Masaiene tar tradisjonelt ikke noe utdannelse. Det er heldigvis i ferd med å snu, og i nærheten av leiren ligger en skole. Allikevel er det enkelte av dem som mener dette ikke er riktig, og mange av dem kommer derfor opp i et dilemma når de begynner å nærme seg voksen alder. Skal de fortsette på skole, eller skal de leve som masai. 

Arkitekten kjøper en gardin

Arkitekten og Kenny blir vist rund inne i et av husene, som er bygget av pinner og jord. Det består av en gang, kjøkken og flere soverom. Det neste som står på programmet er at de skal gjøre opp ild uten fyrstikker. Dette gjøres med en pinne som de presser mot et trestykke og ruller mellom hendene til det skapes glør. Når seansen er over overlister de Kenny til å kjøpe pinnene sammen med en masjete, etter en heftig pruterunde. Deretter blir de vist inn i et område proppfult av suvernirer de har laget. Nå er det arkitekten som er et lett bytte. Hun ønsker seg et masai-teppe. Det er mange å velge mellom, men til slutt har hun bestemt seg. Dermed starter en ny pruterunde, men i motsetning til Kenny er Arkitekten en elendig pruter, og vil heller gjerne gi mer en prisen de forlanger. Når de så senere på kvelden kommer tilbake til huset de har leiet, viser det seg at gardinene i huset er laget av prikk like masai-tepper. Arkitekten har altså kjøpt gardiner, og Kenny får seg en god latter. 

Safari

De har avtalt safari med masai-guttene neste morgen. De skal bli plukket opp utenfor huset kl. 06.00. Kl 06.15 begynner de å traske opp til veien, og hører en bil som kinner, uten å få start , i det fjærne. Det er sikkert bilen vår er de to enige om, og ganske riktig. Snart har gutta fått start på den gamle Landcruiseren, og kommer for å hente dem. 

De har ikke kjørt mange metrene inn i Maasai Mara Najonalpark, før de begynne å se dyr. Snart stopper de ved noen løver, men gutta blir plutselig oppmerksomme på noe mye mer interessant; et nesehorn er på vei i deres retning. Gutta varsler de andre guidene, og snart er de en liten armada av safaribiler som kappes om å komme i best posissjon for å se nesehornet, som etter en stund krysser veien midt mellom safari-jeepene. 

Utover dagen får de sett alle de fem store: nesehorn, vannbøffel, løve, leopard og elefant, i tillegg til forskjellige antiloper, gaseller, sjakaler, villsvin, gepard, hyener, gnu, giraffer, bavianer, sebraer og en rekke forskjellige fugler. Ved innkjøringen til nasjonalparken står det at det ikke tillates offroad-kjøring men det er det ingen av sjåførene som bryr seg om. De er så nære dyrene at både løver og leoparder går helt inntil bilene. En av løvene legger seg til og med til å sove i skyggen bak en safaribil.

Maasai Mara og Seringeti deles av Mara River, og ved et punkt påstår guidene at de kan stå med et bein både i Kenya og Tanzania samtidig. Kenny har en mistanke om at samme trikset benyttes på den andre siden av Mara River, der besøkende i Tanzania kan si at de har hatt en fot i Kenya. Ved Mara River får de også en guidet tur langs elvebredden der de får sett flodhester. 

Safarien varer nesten tolv timer, og underveis serveres Arkitekten og Kenny både frokost og lunsj i det fri. Kjøringen er til tider avansert offroad-kjøring, og flere biler kjører seg fast. Joseph, som er sjåføren til Arkitekten og Kenny, er bare 22 år gammel, men en serdeles dyktig sjåfør, og bilen deres setter seg aldri fast. Det er unasett ikke noe stress, for disse masai-sjåførene er en sammensveiset gruppe som hjelper og sammarbeider med hverandre – like mye som de samtidig slåss om de beste plassene med utsikt.

Retur til Nairobi

Dagen etter er det klart for siste kjøredag på syklene, og retur tilbake til Nairobi. De er grytidlig oppe, og stemmningen er både entusiastisk og litt nostalgisk når de rir inn i soloppgangen på den tomme veien ut av reservatet. Milene tilbake til Nairobi går raskt, og de ender opp med å måtte vente tre timer på en restaurant, mens de venter på at utleieren skal komme tilbake fra juleferie.

Etter to uker er de tilbake i Nairobi. Begge er enige om at dette er noe av det mest spennede de har gjort sammen. Kenny syns nok kanskje det har vært den aller mest spennende. 

Dette var siste artikkel i serien.  Takk til alle som har fulgt oss så langt. Vi kommer tilbake med en liten oppummeringe fra turen. Der vil du få nyttige tips og fakta informason om du ønsker å oppleve eventyret selv.